Etterretningstrusselen mot deltagere på offisielle reiser

PST ser det som sannsynlig at deltagere i offisielle delegasjoner på reiser til land  som anser Norge for å være av etterretningsmessig interesse, kan bli utsatt for etterretningsvirksomhet. I land med udemokratiske regimer kan man forvente å bli utsatt for etterretningsvirksomhet. PST har registrert økt etterretningsvirksomhet mot norske borgere som reiser til eller er utstasjonert i slike land. Det er derfor grunn til å tro at flere vil oppleve dette i fremtiden.

Formålet med denne trusselvurderingen er å gi en generell beskrivelse av etterretningstrusselen mot deltagere på offisielle reiser til utlandet. Vi ønsker å synliggjøre hvilke temaer, problemstillinger og informasjon som andre lands etterretningstjenester søker etter i norske offisielle delegasjoner. I tillegg vil vi illustrere hvilke metoder delegasjonsdeltakere kan bli utsatt for, og hvordan de kan redusere muligheten for at etterretningsoperasjonene¹ mot dem lykkes.

Bakgrunn - Hva er etterretningsvirksomhet?

De fleste land har en etterretningstjeneste, som har som oppgave å skaffe til veie informasjon og kunnskap for å sikre egne nasjonale interesser. Mye av denne informasjonsinnhentingen er åpen. Samtidig har det i de senere årene vært en betydelig utvikling i etterretningstjenesters kapasitet til å gjennomføre fordekt informasjonsinnhenting.

I tillegg har en rekke etterretningstjenester som oppgave å påvirke politiske beslutningsprosesser. Denne aktiviteten er som regel rettet mot deltakere i og premissleverandører for ulike politiske og økonomiske beslutningsprosesser og skjer ofte over lengre tid. Mye av denne virksomheten foregår relativt åpent, der etterretningspersonell over tid forsøker å oppnå et tillitsforhold til sine kontakter og på denne måten påvirke dem. I tillegg kan slik påvirkning foregå gjennom ulike former for press og trusler rettet mot enkeltpersoner. Det er fortsatt slik at etterretningstjenester kan sette enkeltpersoner i uheldige og kompromitterende situasjoner, og utnytte dette senere til å presse frem informasjon eller handlinger som ellers ikke ville blitt gitt eller utført.

Vurdering - Etterretningstrusselen

Det er sannsynlig at andre lands etterretningstjenester vil iverksette etterretningsoperasjoner mot uoffisielle og offisielle delegasjonsbesøk eller utstasjonerte medarbeidere. Ansatte i offisielle stillinger har vært, og kommer fortsatt til å være, interessante for andre lands etterretningstjenester på grunn av sitt arbeidsfelt. Deltakerne i en offisiell delegasjon vil kunne tiltrekke seg oppmerksomhet fra andre lands etterretningstjenester, enten fordi de har informasjon av vesentlig betydning for andre myndigheter, eller fordi de har en posisjon som gjør dem til relevante mål for etterretningstjenesters forsøk på å påvirke beslutningsprosesser.

Etterretningstrusselens omfang og karakter vil påvirkes av flere forhold. Etterretningstrusselen øker dersom delegasjonen består av personer som har informasjon eller kompetanse av strategisk interesse for andre lands myndigheter. Medarbeidere som arbeider med forhandlinger og samarbeidsprosjekter, er som regel spesielt utsatt. I tillegg vil trusselen øke dersom en reise går til et land som har konkurrerende eller ulike interesser innenfor områder som handel, ressursutnyttelse, menneskerettigheter og sikkerhetspolitikk.

Lovverk og grad av demokratisk kontroll med landets etterretningstjenester gir en god indikasjon på etterretningstrusselen. I land hvor sikkerhets- og etterretningstjenestene har en sterk rolle, og der de ikke synes å være underlagt rettslig kontroll, kan tjenestene iverksette tiltak som er uakseptable ut fra norske standarder. På reiser til land med et udemokratisk styresett bør man som et utgangspunkt forvente å bli utsatt for tilnærming fra etterretningstjenestene. Den enkelte som blir utsatt for slik aktivitet, vil bare unntaksvis merke at de blir utsatt for dette. PST har også de senere årene registrert en økt aktivitet mot norske borgere som reiser til eller er stasjonert i slike land.

Etterretningsmetoder

De fleste norske offisielle besøk er av kort varighet. Dette legger føringer for hvilke metoder som medlemmene av delegasjonen kan bli utsatt for. Under kortere opphold er det i første rekke mer direkte metoder som vil gi den største gevinsten for etterretningstjenestene. På slike reiser er det stor sannsynlighet for at deltagerne har med seg viktige dokumenter, og det er også vanlig at saker drøftes internt i delegasjonen, mellom de offisielle møtene. Dette er informasjon som enhver etterretningstjeneste vil anse som svært verdifull. Dersom en tjeneste lykkes i å fremskaffe sensitive opplysninger om norske forhandlingsposisjoner eller grunnlagsdokumenter med norske synspunkter og prioriteringer i en sak, vil dette bli sett på som en vellykket etterretningsoperasjon.

For å skaffe til veie informasjon fra en deltager på en offisiell reise vil et annet lands etterretning kunne benytte seg av en eller flere av følgende metoder:

  • grensekontroll med utvidet sjekk av reisedokumenter og bagasje
  • skjult gjennomsøking av bagasje og hotellrom
  • filming/avlytting av hotellrom samt av biler og møterom som stilles til disposisjon
  • avlytting av telefon-, fax- og e-postkommunikasjon
  • speiling/tapping av PCer, nettbrett og mobiltelefoner man etterlater på hotellrom eller møterom
  • planting av ondsinnet programvare (trojaner/avlytting) på PCer, nettbrett og mobiler med tanke på langsiktig og vedvarende tapping av informasjon
  • bruk av lokalt ansatte ved utenriksstasjoner som informanter
  • observasjon av enkeltpersoners bevegelser utenom offisielt program
  • konstruering av sexrelaterte eller andre kompromitterende situasjoner, som kan brukes som pressmiddel ved en senere anledning overfor de involverte
  • pågripelse for forseelser og påfølgende press i en avhørssituasjon
  • tyveri eller "tap" av sensitivt materiale fra hotellrom eller person


En etterretningstjeneste vil som regel gjennomføre en del forberedende tiltak i forkant av at en offisiell delegasjon ankommer deres hjemland. Enkelte land har visumplikt. Opplysningene man oppgir i visumsøknader, som for eksempel telefonnumre og e-postadresser, kan være nyttig informasjon etterretningstjenester kan bruke senere i sine etterretningsoperasjoner mot delegasjonen. Opplysninger om e-postadresser kan for eksempel brukes til å plassere en trojaner på en visumsøkers PC.

Mange kombinerer gjerne en offisiell reise med en privat reise. Det er ikke uvanlig å forlenge oppholdet ved å ta noen ekstra fridager etter at det offisielle programmet er over og andre i delegasjonen har reist hjem. Det er verdt å merke seg at man i slike tilfeller blir ekstra sårbar, ettersom man ikke har den beskyttelsen deltagelse i et offisielt program gir. For enkelte lands etterretningstjenester vil også privatopphold for personer i slike stillinger gi muligheter for tilnærming og/eller informasjonsinnhenting.

Hvis reise og opphold er av lengre art, vil etterretningstjenestene også kunne tilnærme seg delegasjonsmedlemmer med sikte på kultivering for et mer langsiktig samarbeid. Når slike tjenester arbeider i andre land, vil de blant annet operere under dekke av å være diplomater, journalister eller representanter for annen virksomhet eller selskaper.

Temaer som gjør Norge utsatt for etterretningsvirksomhet
Det avgjørende for hvorvidt det foreligger en etterretningstrussel mot offisielle reiser, er om delegasjonen forvalter informasjon eller kunnskap som er eller kan være av strategisk interesse for andre land. I første rekke vil det være den enkelte delegasjon og det enkelte delegasjonsmedlem som kan gi den beste vurderingen av hvilke temaer som er tidsaktuelle og beskyttelsesverdige. Det følgende er imidlertid en liste med eksempler på temaer som etterretningstjenester har vist interesse for når det gjelder Norge:

  • norske sikkerhetspolitiske vurderinger
  • NATOs strategi og disposisjoner
  • norsk forsvarspolitikk
  • energi-/ressursspørsmål - norske disposisjoner og planer
  • nordområdestrategi og fremtidig utvikling av denne
  • miljø- og klimapolitikk
  • flyktningproblematikk
  • menneskerettigheter
  • teknologi - i særdeleshet militær teknologi og løsninger
  • forskningsmiljøer
  • forhandlinger om kontrakter mellom norske statlige selskaper og andre staters interesser

Andre lands etterretningstjenester vil også kunne være opptatt av forhold som ikke nødvendigvis er en del av delegasjonens offisielle program. Informasjon som sier noe om norske beslutningstakeres holdninger, intensjoner, posisjoner og vurderinger på andre områder, vil også være interessante mål for en etterretningstjeneste. I forlengelsen av dette vil fremmede tjenester også kunne være interessert i hvilke personer eller miljøer delegasjonsmedlemmene søker kontakt med utenfor det offisielle programmet.
Hvordan kan man selv forebygge uønsket etterretning på reiser?
Det er først og fremst viktig å være bevisst på at man kan bli utsatt for slik aktivitet på reiser til enkelte land. Bevissthet om graden av sensitivitet i den informasjon som delegasjonen og det enkelte delegasjonsmedlem forvalter, er særs viktig. Den enkelte medarbeider må være seg bevisst hvilken skade eller hvilket tap Norge og norske interesser kan bli påført dersom slik sensitiv informasjon kommer på avveie. Hvis man er oppmerksom på de metodene som etterretningstjenester kan benytte seg av, vil man være i stand til å iverksette enkle tiltak som gjør det vanskeligere å få tilgang til slik informasjon.

Skillet mellom privat og tjenstlig bruk av lagringsmedier som PCer og mobiltelefoner blir stadig mindre. Den teknologiske utviklingen og for eksempel smarttelefoner gir den enkelte umiddelbar tilgang til nettløsninger og informasjon som gjør deres arbeidshverdag enklere. Slik teknologi kan også gi etterretningstjenester lettere tilgang til sensitiv informasjon. I denne sammenheng er det viktig at ansvarlig myndighet, arbeidsgiver og brukere har et bevisst forhold til slike sikkerhetsmessige utfordringer. Her kan det være på sin plass å minne om at bruk og utveksling av minnepinner kan medføre risiko for å infisere PCer og nettverk med skadelig programvare og derfor ikke bør forekomme. I tillegg kan vedlegg i e-poster - for eksempel bilder/referat fra et forhandlingsmøte - inneholde skadelig programvare.

Som et forebyggende tiltak bør man derfor sørge for at man har kontroll på sine eiendeler til enhver tid. Har man kun behov for noen sider i et dokument, behøver man ikke ta med hele dokumentet utenlands. En safe på et hotellrom er ikke å anse som et sikkert sted for oppbevaring av sensitivt materiale. Et annet enkelt tiltak er å unngå å snakke om sensitive temaer på steder hvor andre kan overhøre eller avlytte slike samtaler. Ha videre et bevisst forhold til hva som blir diskutert på telefon. I noen land må man forvente at slike samtaler blir avlyttet av landets etterretningstjenester. Man må være klar over at selv om man snakker i en kryptert telefon, eller bruker en kryptert PC, vil dette ikke gi tiltenkt grad av beskyttelse dersom rommet der samtalen foregår eller PCen som benyttes er overvåket.

Mottar man gaver og pyntegjenstander under slike reiser, kan de skjule avlyttingsutstyr. Det vil være uheldig om en slik gjenstand fikk hedersplassen på kontoret eller i møterommet ved hjemkomst.

Unngå å gå alene utenom det offisielle programmet på kvelds- og nattestid.

Ha en åpen dialog med sikkerhetsansvarlig på arbeidsstedet både før og etter reisen for å få råd og for å melde fra om spesielle hendelser som kan knyttes til etterretningsvirksomhet.

1. Med etterretningsoperasjon menes statlig styrt innhenting av informasjon på åpen eller fordekt måte til fordel for eget lands interesser.