Trusselvurdering 2006

Politiets sikkerhetstjenestes årlige trusselvurdering er en analyse av forventet utvikling innenfor PSTs hovedansvarsområder. Trusselvurderingen for 2006 bygger på en rekke ulike kilder, inkludert PSTs operative virksomhet, informasjon, analyser og vurderinger fra samarbeidende tjenester og ulike faginstitusjoner. Det vil ikke fremgå i teksten hvor informasjonen har sitt opphav eller hvordan PST har foretatt en vurdering av kilder eller opplysninger. Fokuset er på Norge og norske sikkerhetsinteresser, og tidsperspektivet er ett år frem i tid.
I den årlige trusselvurderingen er det ingen vurdering av trusselnivå, da dette over tid ofte vil endre seg. Det generelle trusselnivået i Norge ble imidlertid primo juni 2006 nedjustert fra MODERAT til LAV.

INTERNASJONAL TERRORISME

Terroraksjonene i 2005 viser at ekstreme islamister fortsatt har kapasitet til å gjennomføre aksjoner mot vestlige mål. Konfliktene i Afghanistan, Irak, Kashmir, Tsjetsjenia og De palestinske selvstyreområdene som brukes i den ideologiske begrunnelsen for aksjoner, fortsetter. Sannsynligheten for omfattende terrorangrep vurderes som større i vestlige land med store ekstreme islamistiske miljøer, men trusselen fra ekstrem islamisme er global og kan også ramme Norge. Truslene fremsatt av al-Qaida mot Norge i mai 2003 og oktober 2004 utgjør fortsatt en vedvarende direkte trussel mot Norge.

Utviklingen i Europa mot mer uavhengige og autonome terrornettverk vil trolig fortsette. Disse nettverkene identifiserer seg med al-Qaida som idé og motivasjon, men er i begrenset grad underlagt al-Qaidas kommando og kontroll. Bruken av Internett som arena for selvradikalisering og kommunikasjon, blir stadig mer utbredt. De antatte gjerningsmennene bak terroraksjonen i London i juli 2005 var radikaliserte andregenerasjons innvandrere. London-aksjonen underbygger en økt bekymring for at Europa vil komme til å bli rammet av flere terroraksjoner iverksatt av personer med vesteuropeisk statsborgerskap.

Det finnes et marginalt antall personer og miljøer i Norge som sympatiserer med ekstrem islamistisk ideologi og som støtter terroraksjoner. Disse personene og grupperingene driver først og fremst støttevirksomhet overfor terrorgrupper i utlandet, herunder dokumentforfalskning og ulike former for propagandavirksomhet. En særlig utfordring for PSTs kontraterrorarbeid er at det oppholder seg personer med ukjent eller falsk identitet i Norge. Dette er først og fremst utenlandske borgere som har kommet hit som asylsøkere eller gjennom andre typer immigrasjon. Vi må imidlertid også være forberedt på økt radikalisering blant personer født og oppvokst i Norge.

Ekstrem islamistisk ideologi kan i noen grad påvirke enkeltpersoner med opphold i Norge som ikke er tilknyttet ekstreme islamistiske miljøer, og ustabile personer kan være særlig sårbare for slik propaganda.


POLITISK MOTIVERT VOLD

I Norge eksisterer det visse sekulære organisasjoner og miljøer som kan benytte seg av vold, tvang eller trusler for å fremme sine politiske syn. Denne metodebruken bidrar til å skapefrykt og utrygghet, og kan i ytterste konsekvens utgjøre en trussel mot den norske stats demokratiske verdier.

Det forventes at høyreekstremistiske grupper fortsatt vil drive aktivt rekrutteringsarbeid, og at til dels svært unge personer vil bli vervet inn i miljøet. Flere av disse gruppene antas å være i besittelse av skytevåpen. PST ser med bekymring på kontakten som eksisterer mellom enkelte høyreekstremistiske grupper og organiserte kriminelle miljøer. Det er grunn til å forvente ytterligere voldelige sammenstøt mellom høyreekstremister og autonome grupper med anarkistisk og antikapitalistisk ideologi. Videre ser PST tendenser til et økt aktivitetsnivå i miljøet av voldelige dyrevernsaktivister.


TRUSLER MOT MYNDIGHETSPERSONER

PST forventer at medlemmer av Kongefamilien, Regjeringen, Stortinget og andre myndighetspersoner i Norge også i 2006 vil utsettes for trusler, sterke meningsytringer og plagsom atferd fra grupper og enkeltpersoner. Antall fremsatte trusler mot norske myndighetspersoner er økende. Dette må blant annet sees i sammenheng med at media i større grad enn tidligere er personfokusert. Selv om en betydelig andel av truslene som fremsettes, primært er sjenerende, kan uønsket oppmerksomhet også innebære en sikkerhetsrisiko for utsatte myndighetspersoner. PST ser det som en betydelig utfordring å identifisere og vurdere potensielle trusselaktører før de begår en handling.

Norske myndighetspersoner trues hovedsakelig av enkeltstående personer, ofte med psykiske lidelser. Videre kan enkeltpersoner med tilknytning til høyreekstremistiske, autonome eller ekstreme islamistiske grupperinger bli inspirert til å true eller begå individuelle voldshandlinger mot myndighetspersoner. Utviklingen de siste årene viser at også til dels traumatiserte og psykisk ustabile og farlige asylsøkere med negative vedtak, i påvente av utvisning, kan utgjøre en potensiell trussel for myndighetspersoner i Norge.


ETTERRETNINGSVIRKSOMHET

Flere stater har i dag etterretningspersonell i Norge. Enkelte av disse utfører virksomhet som kan være i strid med både norsk straffelov og folkeretten. Etterretningsvirksomheten dreier seg om innhenting av informasjon som ikke er åpent tilgjengelig eller som på en eller annen måte er beskyttet. Eksempler på informasjon som søkes av andre lands etterretningstjenester er fortrolige politiske samtaler, forhandlingsposisjoner og -strategier, forsvarshemmeligheter, bedriftshemmeligheter, beredskapsplaner samt opplysninger om enkelte innvandrermiljøer og enkeltpersoner.

I tillegg til informasjonsinnhenting forsøker etterretningspersonell også å påvirke premissleverandører og enkeltpersoner som deltar i politiske beslutningsprosesser. Det synes åpenbart at etterretningsvirksomhet i vesentlig grad kan bidra til å undergrave Norges og ulike norske aktørers interesser.

Det er sannsynlig at utenlandske etterretningstjenester også i 2006 vil rette et særlig fokus mot norsk petroleumsvirksomhet. Informasjon om norske petroleumsselskapers fremtidige planer, kommersielle strategier og antatte satsningsområder, samt informasjon om ulike norske petroleumsaktørers forhandlingsposisjoner overfor utenlandske selskaper/myndigheter, antas å være av spesiell interesse i denne forbindelse. I tillegg vil kartlegging av og kontroll med ulike eksilmiljøer, fortsatt være en prioritert oppgave for flere av de utenlandske etterretningstjenestene som opererer i Norge.

Konspirativ kontakt med norske eller utenlandske borgere, er utenlandske etterretningstjenesters fremste metode både for innhenting av sensitiv og skjermingsverdig informasjon og for ulike påvirkningstiltak. Slik kontakt forsøkes etablert enten direkte med etterretningsobjektet eller indirekte gjennom personer som i sin tur har direkte tilgang til de aktørene det søkes informasjon om. Den indirekte modus kan i mange tilfeller vise seg å være mer verdifull enn den direkte, ettersom etterretningsoffiseren på denne måten får den norske kilden til å utnytte sitt nettverk av fortrolige kilder og kontakter. At det er utenlandsk etterretning som står bak en bestemt forespørsel til en bedrift eller beslutningstaker og som dermed også er mottaker av informasjonen, vil således være ukjent for kildens kontakter. Videre må overføring av skjermingsverdig informasjon fra norske bedrifter til utlandet via e-post, vurderes som en mulighet.

SPREDNING AV CBRN-MIDLER

Antallet stater med utviklingsprogram for CBRN-midler har ikke økt i 2005. PST forventer at stater med utviklingsprogram for CBRN-midler fremdeles vil vise interesser for norske forsknings- og utdanningsinstitusjoner, og for norsk næringsliv. Gjennom dialog med institusjoner og bedrifter som kan knyttes til relevant CBRN-teknologi, vil PST videreføre arbeidet med å forebygge ulovlig kunnskapsoverføring.

Enkelte ikke-statlige aktører har vist interesse for å anskaffe CBRN-våpen. Det er imidlertid lite som tyder på at disse har kapasitet til å gjennomføre angrep med denne type våpen. Eventuelle angrep vurderes å gi marginal fysisk ødeleggelse. Trusselen om fremstøt med kjemiske eller biologiske våpen vil først og fremst gi betydelig psykologisk frykteffekt i befolkningen.