Trusselvurdering 2011



Hovedkonklusjoner

• Radikalisering og den internasjonale kontaktflaten som enkelte personer i PSTs søkelys har, gir et trusselbilde preget av økende usikkerhet. Selv om det er få personer i Norge som støtter opp om ekstrem islamisme, pågår det i dag aktiviteter i visse miljøer som kan bidra til en skjerping av trusselsituasjonen i 2011. Enkelte ekstreme islamister fremstår i dag mer globalt orienterte, og det er i hovedsak disse som kan utgjøre en direkte trussel mot Norge i året som kommer.

• Flere staters etterretningstjenester er aktive i Norge. På fordekte måter forsøker de å skaffe seg informasjon og påvirke norske myndigheters beslutninger. Virksomheten er særlig rettet mot norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk, olje- og gassektoren, høyteknologivirksomheter, samt enkelte eksilmiljøer her i landet. Økt kapasitet til cyberetterretning har også gitt flere av tjenestene mulighet til å styrke informasjonsinnhentingen i Norge.

• De høyre- og venstreekstreme miljøene vil heller ikke i 2011 utgjøre en alvorlig trussel for det norske samfunnet. Det var noe økt aktivitet i de høyreekstreme miljøene i 2010, og denne aktiviteten vil trolig fortsette i 2011. Et høyere aktivitetsnivå blant enkelte islamfiendtlige grupper kan føre til økt polarisering og uro, spesielt i og rundt markeringer og demonstrasjoner.

• Norske virksomheter vil i 2011 fortsatt være mål for anskaffelser av varer,kunnskap og teknologi som kan brukes til utvikling av masseødeleggelsesvåpen.De fleste anskaffelsesforsøkene kan spores tilbake til iranske aktører.

• Norske myndighetspersoner blir jevnlig utsatt for uønsket oppmerksomhet og ulike typer plagsom og skremmende atferd. Antall trusler framsatt mot norske myndighetspersoner har de siste årene vært stabilt. Vi forventer derfor at norske myndighetspersoner også i 2011 vil motta alvorlige trusler som nødvendiggjør etterforskning og beskyttelsestiltak. Det vil dessuten være fare for at myndighetspersoner kan bli utsatt for fysisk forulempning eller fysiske angrep.

Politisk motivert vold - terrorisme

Få personer i Norge støtter opp om ekstrem¹ islamisme. Likevel pågår det aktiviteter i enkelte miljøer som kan føre til at trusselsituasjonen i Norge skjerpes i 2011. Det er i hovedsak tre utviklingstrekk vi forventer vil påvirke trusselbildet i Norge i året som kommer. For det første at radikalisering² i stadig større grad kommer til uttrykk i det offentlige rom og i sosiale medier. For det andre at det fortsatt pågår reisevirk-somhet til konfliktområder, for trening eller deltakelse i kamp. For det tredje at ekstreme islamister i Norge fremstår som mer globalt orienterte.

Radikalisering
Radikalisering vil på ulike måter prege trusselbildet i Norge også i 2011. Sosiale nettmedier som Facebook, blogger og ulike nettsider er blitt viktige arenaer for å spre og diskutere ekstreme islamistiske synspunkter. Gjennom moderne nettmedier kommer meningsfeller enkelt i kontakt med hverandre på tvers av etniske og geografiske skillelinjer. I tillegg er enkelte medier blitt en plattform der personer som oppfattes som lederfigurer, når ut til flere mottakere. Siden meningsmotstandere sjelden deltar i de samme fora som sprer ekstreme islamistiske ideer, blir budskap som legitimerer og forherliger bruk av vold som et politisk virkemiddel ofte stående uimotsagt. Reaksjonene i forbindelse med publiseringen av karikaturtegninger på nyåret i 2010 viste hvilken symbolkraft disse fortsatt kan ha. Gjennom fredelige demonstrasjoner ga norske borgere uttrykk for sin frustrasjon og opplevelse av krenkelse.

Samtidig benyttet personer med ekstreme islamistiske synspunkter publiseringen av karikatur-
tegningene til å bygge opp under et angivelig fiendtlig forhold mellom islam og Vesten. Basert på en opplevelse av å bli krenket kom enkelte med uttalelser som igjen krenket andre. Vi forventer at det også i tiden som kommer vil bli fremsatt uttalelser som utfordrer grensene for hva som er akseptabelt å si offentlig. Dermed vil ikke lenger radikalisering være forbeholdt lukkede fora, men i større grad også foregå i det offentlige rom. I enkelte miljøer har det i den senere tid vært en åpen, krenkende og svært negativ omtale av grupper og personer som tilhører en annen retning innenfor islam. Den harde språkbruken er en av flereindikasjoner på at det pågår en polarisering mellom og innad i muslimske grupperinger i Norge. Dette kan igjen føre til skjerpede fronter der mindretallet med ytterliggående synspunkter får dominere debatten. På sikt kan et slikt klima gi grobunn for økt radikalisering.

Reisevirksomhet
Hovedandelen av avvergede eller gjennomførte terrorangrep i Europa har blitt utført av personer som har fått trening i konfliktområder i Afghanistan og Pakistan. I senere tid har også Somalia og Jemen fått økt betydning som områder der slik opplæring finner sted. I Norge er det noen få personer som har reist for å delta i treningsleire og kamper i disse områdene. I tillegg er det personer i Norge som tilrettelegger for at andre personer kan dra på slike reiser. Den ideologiske og psykologiske påvirkningen, samt ferdighetene, erfaringene og nettverket disse personene opparbeider seg under oppholdet, gjør at enkelte av dem vil kunne utgjøre en trussel mot Norge når de returnerer hit. De kan utgjøre en trussel alene eller i samarbeid med andre.

Mange i Norge reiser til Afghanistan, Pakistan, Somalia og Den arabiske halvøy av legitime årsaker. De fleste drar for å besøke familie og venner. Studieopphold er en annen årsak. Imidlertid finnes det ved enkelte læresteder i disse områdene mindre miljøer som er kjent for å fremme ekstreme islamistiske holdninger. Personer som i utgangspunktet ikke har ekstreme sympatier, kan under studietiden bli påvirket av holdninger som legitimerer bruk av vold for å oppnå politiske mål. Personer som radikaliseres under utenlandsopphold, kan igjen øve innflytelse på personer i Norge ved retur. Avhengig av omfanget kan dette på sikt bidra til en skjerpet tone og økt oppslutning om bruk av voldelige metoder i enkelte miljøer i Norge.

Som ved mye annen kriminalitet er bruken av falske identiteter og pass utbredt innen ekstreme
islamistiske miljøer. Personer kan ved bruk av falske identitetspapirer komme seg inn i Schengen-området uten å vekke sikkerhetstjenestenes oppmerksomhet. Dette gjelder både personer fra vestlige land som har fått opplæring av ekstreme islamistiske grupper, og personer i utlandet tilknyttet disse gruppene. Bruk av falske identitetspapirer i Norge vil kunne øke blant annet som følge av at nye land får visumfri innreise til Schengen-området.

Globalt fokus
Personer i Norge med ekstreme islamistiske synspunkter støtter organisasjoner som i all hovedsak har et nasjonalt eller regionalt fokus. Imidlertid finnes det personer i Norge i dag med ekstreme islamistiske sympatier som fremstår mer globalt orienterte. For disse personene synes det ikke å være viktig hvor kampen finner sted, så lenge den utkjempes. Disse personene inngår i små miljøer som ikke domineres av én etnisitet. De er heller ikke opptatt av én nasjonal konflikt. I stedet forenes de, tross ulikheter, av en ekstrem islamistisk ideologi. Det er i hovedsak disse personene som kan utgjøre en direkte trussel mot Norge i året som kommer.

Støttevirksomhet i form av finansiering, logistikkstøtte, propaganda og rekruttering vil være en betydelig aktivitet i de norske miljøene også i 2011. Samtidig kan det se ut til at personer i Norge med ekstreme islamistiske synspunkter i stadig større grad reiser til områder som er kjent som knutepunkter for globalt orienterte ekstreme islamister. På den måten knytter ekstreme islamister i Norge kontakter med personer som har et større fokus på å gjennomføre aksjoner, også mot mål i Vesten. Dette kan igjen påvirke personer i Norge til å endre fokus.

Terrornettverk er grenseoverskridende. Terroraksjoner i ett land kan vel så gjerne planlegges i et annet land innenfor Schengen-området. Samtidig ser vi at flere europeiske land er fremtredende i ekstreme islamisters fiendebilde. Siden ekstreme islamister i Norge inngår i europeiske nettverk, er det en fare for at de kan delta i angrepsplanlegging i andre europeiske land. Det er alltid stor usikkerhet knyttet til tid og sted for eventuelle terroraksjoner, også i Norge. Selv om en terroraksjon i seg selv kan være begrenset i omfang, og sannsynligheten for at den enkelte borger rammes er lav, vil en terroraksjon få store konsekvenser som følge av frykten den vil spre i befolkningen.

1. I PST refererer begrepet ekstrem til holdning til bruk av vold. En ekstrem person er således en person som aksepterer bruk av vold for å oppnå politiske mål. Ekstremisme henspiller derfor kun på valg av virkemidler og ikke på politiske mål.
2. I PST defineres radikalisering som en prosess der en person i økende grad aksepterer bruk av vold for å oppnå politiske mål.

Politisk motivert vold - nasjonal ekstremisme

De høyre- og venstreekstreme miljøene vil heller ikke i 2011 utgjøre en alvorlig trussel for det norske samfunnet. Vi har imidlertid sett et økt aktivitetsnivå innenfor noen av miljøene i 2010, og enkelte faktorer kan forsterke dette ytterligere. Dersom sterke lederskikkelser vokser frem i det høyreekstreme miljøet, vil dette kunne bidra til å styrke rekrutteringen til slike grupper. En tettere kontakt mellom norske og utenlandske høyreekstremister vil også kunne bidra til å radikalisere enkelte grupper i miljøet. Videre kan aktiviteten til islamfiendtlige grupper skape konfrontasjoner som kan bidra til økt voldsbruk innen venstreekstreme miljøer.

Høyreekstreme grupper
Høyreekstremister i Norge har de siste årene vært lite aktive. Tendensen til økt aktivitet i 2010 forventes imidlertid å fortsette i år. Flere aktører ønsker å revitalisere det høyreekstreme miljøet. Mangelen på sterke lederskikkelser begrenser imidlertid veksten av miljøet. Det er indikasjoner på kontakt mellom norske høyreekstremister og organiserte kriminelle miljøer. Dette kan gi det høyreekstreme miljøet lettere tilgang på våpen og dermed øke voldspotensialet. Mens behovet for tilhørighet og fascinasjonen for vold ofte er tungtveiende grunner til at mange unge personer rekrutteres til høyreekstreme miljøer, synes ideologi å være en sekundær faktor.

Norske høyreekstremister har kontakt med svenske høyreekstremister, men også med andre høyre-ekstreme miljøer i Europa. Det er også kontakt mellom norske og russiske høyreekstremister. Russiske miljøer er langt mer voldelige enn andre europeiske miljøer og begår flere titalls drap årlig, i hovedsak på etniske minoriteter. De har således en høy status internt i miljøene. Kontakten med russiske høyre-ekstremister kan bidra til økt radikalisering og senke terskelen for voldsbruk i det norske miljøet.

Venstreekstreme grupper
Det er ikke registrert vesentlig økt aktivitet innenfor de venstreekstreme miljøene. Det er lav rekruttering til miljøene, og antall venstreekstremister er begrenset. Venstreekstremister har tradisjonelt mobilisert i forbindelse med markeringer fra meningsmotstandere på den høyreekstreme siden. Gitt at aktiviteten innenfor høyreekstreme miljøer tiltar, kan derfor aktiviteten og voldsbruken innenfor det venstreekstreme miljøet også øke noe i 2011.

Islamfiendtlige grupper
Det har i den siste tiden vokst frem enkelte islamfiendtlige grupper i Norge. Utviklingen av slike grupper må sees i sammenheng med en generelt økt oppslutning om fremmed- og innvandringsfiendtlige organisasjoner i flere europeiske land. Gruppene virker å ha et større rekrutteringsgrunnlag enn høyre-ekstreme miljøer, blant annet fordi medlemmene i utgangspunktet ikke assosieres med tradisjonelle høyreekstreme symboler og holdninger. Selv om de islamfiendtlige gruppene ønsker å fremstå med kulturell og etnisk bredde, har de en distinkt fremmedfiendtlig ideologi i bunn for sin virksomhet. I enkelte europeiske land representerer slike grupper et voksende voldsproblem, med flere tusen aktivister.

Personer tilknyttet de islamfiendtlige gruppene i Norge er først og fremst synlige på ulike sosiale medier. I 2011 forventer vi at deres virksomhet kan bidra til å styre den offentlige debatten i retning av økt fremmed-fiendtlighet. Dette kan føre til økt polarisering innad i og mellom ekstreme miljøer i Norge. Økt aktivisme blant norske islamfiendtlige organisasjoner kan imidlertid også øke bruken av vold i slike miljøer, spesielt i tilknytning til demonstrasjoner og markeringer.

Etterretningsvirksomhet mot Norge og norske interesser

Flere staters etterretningstjenester er aktive i Norge. Disse tjenestene retter primært sin aktivitet mot forsvars- og sikkerhetsspørsmål, olje- og gassektoren, høyteknologi samt egne eksilmiljøer. Ved å forsøke å påvirke norske myndigheters beslutninger og å innhente skjermingsverdig informasjon, understøtter etterretningstjenestene sitt eget lands nasjonale interesser innenfor de aktuelle områdene. Ofte skjer dette på bekostning av norske interesser. Etterretningstjenestene viser i tillegg økende interesse for og kapasitet til å utnytte de mulighetene cyberetterretning³ gir for informasjonsinnhenting og potensiell sabotasje mot vårt digitaliserte samfunn.

Etterretningsaktivitet
Internasjonalisering av norsk næringsliv og forskningsmiljøer samt tjenesteutsetting av oppgaver til andre land innebærer at flere aktører, på stadig flere steder, får tilgang til skjermingsverdig informasjon. Stadig mer av norsk internasjonalt samarbeid skjer i land vi vet bruker sine etterretningstjenester til å fremme eget næringsliv. Etterretningstjenestene vil forsøke å utnytte den jevnlige kontakten med norske aktører for å få tilgang til den informasjon som skaper norske konkurransefortrinn. Norske bedrifter og forskningsmiljøer uten forutgående erfaring med å operere i disse landene, kan komme til å stille uforberedt i møte med slike utfordringer. Mest utsatt er bedrifter som produserer verdensledende teknologi, særlig energirelatert teknologi og teknologi som kan tenkes å ha en militær anvendelse.

IKT og Internett er en integrert del av oppgaveløsningen i norsk arbeidsliv. Informasjon av stor verdi for nasjonens økonomi og sikkerhet lagres i dag digitalt. I tillegg er arbeidsprosessene i privat og offentlig virksomhet i stadig større grad også digitalisert. Overvåkning og cyberetterretning mot elektronisk formidlet og lagret informasjon legger igjen få spor og er derfor svært hensiktsmessig for utenlandske etterretningstjenester. Flere tjenester har dessuten kapasitet til å gjennomføre nettbaserte operasjoner også mot skjermede nettverk, blant annet gjennom bruk av minnepinner og CD. Informasjon i slike nettverk er dessuten sårbart for utro tjenere og tyveri. Vi forventer at fremmede staters etterretningstjenester vil bli stadig mer sofistikerte i sitt arbeid mot norske datanettverk.

Sentrale deler av infrastrukturen i Norge, som for eksempel strømforsyningen, styres digitalt. I flere år har det vært kjent at enkelte stater arbeider med å utvikle en evne til å ramme andre lands infrastruktur gjennom datanettverksoperasjoner. Det er lite sannsynlig at Norge skal bli utsatt for denne typen digitale angrep de nærmeste årene. Vi kan imidlertid indirekte bli rammet som følge av datanettverksoperasjoner mot en annen stat. Slike angrep kan være vanskelige å avgrense geografisk.

I tillegg kan det at kritisk infrastruktur i andre land rammes, også få negative konsekvenser her i landet. Markedet for kjøp, salg og utveksling av skjermingsverdig og gradert informasjon har vokst  betydelig de siste årene. Omfattende og organiserte lekkasjer gjør det enklere for andre lands etterretningstjenester å samle skjermingsverdig informasjon. Medias bruk av slik informasjon bidrar til å legitimere markedet. Ettersom media og andre aktører velger å bruke slik informasjon, er det grunn til å forvente at virksomheten vil bre om seg og at terskelen for å spre gradert eller sensitiv informasjon reduseres.

Enkelte stater, som er kjent for å begrense sine borgeres demokratiske rettigheter, overvåker personer bosatt i Norge for å få informasjon om eksilmiljøer og regimefiendtlig aktivitet. Dette gjør de blant annet ved å infiltrere flyktning- og eksilmiljøer, og overvåke grupper og enkeltpersoner via Internett og mobiltelefon. Slik overvåkning følges i mange tilfeller av trusler eller sanksjoner mot personen det  gjelder eller familien i opprinnelseslandet. Vi ser i noen tilfeller at hendelser i hjemlandet fører til intensivert overvåkning i Norge.

Etterretningsmetoder
Andre staters etterretningstjenester rår i dag over store ressurser og et bredt spekter av metoder. Flere staters etterretningstjenester har betydelig avlyttingskapasitet i Norge. Datanettverksoperasjoner har bidratt til å effektivisere tjenestenes forsøk på å skaffe skjermingsverdig informasjon fra norske private og offentlige aktører. Vi forventer at datanettverksoperasjoner vil bli en stadig viktigere metode i andre staters etterretning mot Norge og norske interesser.Cyberetterretning erstatter imidlertid ikke tradisjonell etterretningsvirksomhet. Den er et redskap som kommer i tillegg til tradisjonell virksomhet. Etterretningstjenester opererer derfor fortsatt i Norge under dekke av å være diplomater, journalister, forskere og næringslivsaktører. Under slike dekker forsøker etterretningspersonellet å infiltrere institusjoner og miljøer eller å etablere fortrolige forretningsrelasjoner og vennskap med relevante personer. De tilbyr gaver og tjenester eller forsøker utpressing og tvang for å få tilgang til skjermingsverdig informasjon. Enkelte etterretningstjenester utsetter også utflyttede landsmenn som jobber i relevante stillinger for et utilbørlig press under henvisning til lojalitet og plikt overfor hjemlandet. Vi registrerer i tillegg at norske borgere utsettes for etterretningsaktivitet under opphold i utlandet.

3. Med cyberetterretning, eller datanettverksetterretning, refererer vi her til andre staters etterretningstjenesters data- og internettbaserte operasjoner, som innbrudd i databaser for å hente, endre eller destruere informasjon. Fenomenet omfatter blant annet aktivitet som spredning av ondsinnet programvare gjennom e-poster.

Spredning av masseødeleggelsesvåpen

Norge er et høyteknologisk industriland. En lang rekke bedrifter og forsknings- og utdanningsinstitusjoner har derfor produkter, kunnskap og teknologi som i utgangspunktet har sivile bruksområder, men som samtidig kan ha viktige militære anvendelser. Norske virksomheter vil i 2011 fortsatt være mål for stater som søker varer og teknologi som kan brukes i et våpenprogram eller til utvikling av masseødeleggelsesvåpen.

Antall søknader fra norske bedrifter om å eksportere lisenspliktige strategiske varer, tjenester og teknologi har økt. I tillegg ble det også i 2010 registrert forsøk på fordekte anskaffelser av strategiske produkter og teknologi fra norske virksomheter. Enkelte land utnytter stadig tettere og mer integrert teknologiutvikling og økt handelsvirksomhet for å forsøke å skaffe seg selv varer og teknologi for utvikling av masseødeleggelsesvåpen, eller bistå andre land med å utvikle slike. I tillegg forsøker enkelte land å tilegne seg fagkunnskap og teknologi fra forsknings- og utdanningsinstitusjoner til strategisk våpenutvikling.

Anskaffelsesvirksomheten rettes mot et bredt spekter av bransjer og fagområder og aktiviteten forventes å fortsette i tiden fremover. Det er stor usikkerhet rundt Irans kjernefysiske program og Nord-Koreas aktiviteter knyttet til kjernefysiske våpen og missilteknologi. FNs sikkerhetsråd har de siste årene vedtatt flere resolusjoner som medfører restriksjoner på handel med blant annet Iran og Nord-Korea. Senest i juni i fjor ble det vedtatt nye sanksjoner mot Iran, som er de mest omfattende til nå. Resolusjoner i FNs sikkerhetsråd er bindende for FNs medlemsland, dermed også for Norge. I tillegg har EU vedtatt utvidede begrensninger på samhandlingen med Iran, som også Norge har sluttet seg til.

Det er flere land som kan knyttes til anskaffelsesvirksomhet i Norge. De fleste forsøkene kan imidlertid spores tilbake til Iran. Iranske aktører har kapasitet, intensjon og er svært aktive når det gjelder skjult anskaffelse av teknologi som er relevant for utviklingen av et kjernefysisk program. Iranske aktørers etterspørsel etter strategiske varer og teknologi vil trolig representere den største trusselen når det gjelder spredningsrelatert virksomhet i Norge i 2011.

Aktører som retter henvendelser mot norske virksomheter bruker ulike metoder og har i noen tilfeller en svært pågående atferd. De tar hyppig kontakt med bedrifter de ønsker å handle med og kommer ofte med alternative forslag til transport og finansieringsmetoder for å omgå norsk eksportkontrollregelverk. I løpet av det siste året har PST sett enkelte tilfeller hvor anskaffelsesvirksomheten var rettet mot små firmaer i Norge. Disse firmaene har som regel hatt god kjennskap til eventuelle smutthull og svakheter i norsk eksportregelverk og kontrollmekanismer. Vi har også sett hvordan små firmaer med fallende omsetning og likviditetsproblemer kan utgjøre potensielle mål for anskaffelsesaktører. Slike firmaer er i en sårbar stilling og vil potensielt ha vanskeligheter med å takke nei til tilbud om lukrative kontrakter. Selv om samarbeidet i innledende faser kan være knyttet til varer som ikke er underlagt lisensplikt, kan det på et senere tidspunkt utvikle seg til å omfatte lisenspliktige varer. Det er sannsynlig at vi vil se mer av dette i tiden fremover.

Trusler mot myndighetspersoner

Norske myndighetspersoner4 blir jevnlig utsatt for uønsket oppmerksomhet, ubehagelige kontaktforsøk og andre typer plagsom og skremmende atferd. Dette vil etter all sannsynlighet vedvare i 2011. Noen av disse henvendelsene kan bli av truende karakter. Antall trusler5 fremsatt mot norske myndighetspersoner har de siste årene vært stabilt. Vi forventer ingen vesentlig endring i omfanget av trusselaktivitet i 2011.

Trusler vil i hovedsak bli rettet mot myndighetspersoner som innehar sentrale posisjoner, representerer kontroversielle saksområder eller utsettes for stor medieeksponering. Videre vil trusler bli fremsatt i forbindelse med enkeltsaker og vedtak som vekker følelsesmessig engasjement i deler av befolkningen eller hos enkeltpersoner. I anledning kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2011 vil enkelte myndighets-personer bli sterkt profilert lokalt, noe som vil kunne medføre ubehagelige hendelser eller henvendelser. Vi forventer at norske myndighetspersoner fortsatt primært vil trues av individuelle aktører. Mange av disse fremstår som psykisk ustabile, noe som kan skyldes sinnslidelse, rusmisbruk eller en fortvilet livssituasjon. Ofte holder de en konkret myndighetsperson ansvarlig for uønskede hendelser på det personlige eller samfunnsmessige plan, og bruker trusselaktivitet som en måte å uttrykke frustrasjon, synliggjøre systemsvikt eller fremprovosere endringer på. Noen trusler fremsettes impulsivt og i affekt, mens andre systematisk gjentas over tid.

Mange tillater seg å bruke sterke ytringsformer på Internett. I tiden fremover forventer vi at andelen trusler som formidles via nettbaserte kanaler, herunder sosiale medier, vil fortsette å øke. Som følge av dette vil trolig en større andel trusler fremsettes spontant, gjerne som umiddelbar reaksjon på saker som er tydelige i mediebildet. Denne typen trusselaktivitet gir utløp for følelser, men kan også oppildne andre til å opptre aggressivt overfor myndighetspersoner.

De fleste truende utsagn har liten betydning for myndighetspersonenes sikkerhetssituasjon. Som regel er trusselutøverens hensikt oppnådd når trusselen er uttrykt. Trusselen følges dermed vanligvis ikke opp i handling. En sjelden gang kan imidlertid en person ha reell intensjon om å påføre  myndighetspersoner fysisk skade. I slike tilfeller kan vedkommende vise et overdrevet fokus på eller ytre seg negativt om myndighetspersoner, uten å fremsette direkte trusler, eller velge å ikke tilkjennegi sin intensjon.

Utenlandske myndighetspersoner på besøk i Norge kan være eksponert for trusler. Med enkelte unntak vil de imidlertid tiltrekke seg mindre oppmerksomhet fra psykisk ustabile aktører enn norske myndighetspersoner. Det er ikke nødvendigvis noen sammenheng mellom trusselbildet for utenlandske myndighetspersoner i hjemlandet og under oppholdet i Norge. Norske myndighetspersoner vil i liten grad være truet ved reiser i utlandet. Et unntak gjelder reiser til enkelte risikoutsatte områder, hvor trusselbildet for norske myndighetspersoner er høyere, eller fordi det generelt er et høyt trusselnivå. Det er sannsynlig at norske myndigheter også i 2011 vil motta alvorlige trusler som kan nødvendiggjøre etterforsking og beskyttelsestiltak. Det vil dessuten være en fare for at myndighetspersoner kan bli utsatt for fysisk forulempning eller fysiske angrep.

4. Myndighetspersoner er medlemmer av Kongehuset, Stortinget, regjeringen og Høyesterett, samt representanter for fremmede stater som oppholder seg i Norge. I tillegg kan PST, etter beslutning fra Justisdepartementet, gis et forebyggende ansvar for andre trusselutsatte personer.
5. Med trussel menes her en ytring, i ord eller handling, som indikerer at man akter å påføre skade.