Nye politimetoder

Justis- og beredskapsdepartementet fremmet nylig et forslag om lovendringer som vil gi PST utvidet adgang til å benytte skjulte tvangsmidler. Samtidig foreslås dataavlesing som ny metode.

 

For PST er forslagene en etterlengtet oppdatering av hvilke metoder som må være tilgjengelige for å sikre beskyttelse mot alvorlig kriminalitet. Gjeldende virkemidler er ikke egnet til å imøtegå den teknologiske utviklingen eller dagens trusselbilde. Vi står i en situasjon hvor skjulte metoder er mindre effektive, og gir oss dårligere tilgang til informasjon enn det som er forutsatt fra lovgivers side.

Skjulte tvangsmidler

Skjulte tvangsmidler er metoder politiet kan ta i bruk uten at den som blir utsatt for metoden er informert om det. Hemmelig telefonavlytting, skjult kameraovervåking og skjult ransaking er eksempler på slike tvangsmidler.   

Skjult metodebruk er inngripende og tiltaket må benyttes med varsomhet. For å ivareta hensynet til personvern og rettsikkerhet har lovgiver bestemt at PST må ha tillatelse fra domstolen før vi kan benytte tvangsmidler. Det er altså domstolen som veier hensynet til kriminalitetsbekjempelse mot andre tungtveiende interesser og stiller vilkår for gjennomføringen. All PSTs metodebruk er dessuten underlagt omfattende etterkontroll fra EOS-utvalget.

Hvorfor har PST behov for nye metoder

De fleste tvangsmidlene PST benytter i dag ble vedtatt av Stortinget i 2005. Etter det har man ikke gjennomført en helhetlig oppdatering av hvilke tvangsmidler PST bør ha tilgang til for å bekjempe terror. Det sier seg selv at det har skjedd mye de siste elleve årene. Både trusselbildet og teknologien har endret seg betraktelig. PSTs bruk av skjulte metoder gir oss i dag dårligere tilgang til informasjon enn det som ble forutsatt av Stortinget i 2005.

Utviklingen i trusselbildet

De siste årene har PST beskrevet trusselbildet fra ekstreme islamister som skjerpet og i negativ utvikling. I årets nasjonale trusselvurdering sier vi at ekstreme islamister fortsatt utgjør den største terrortrusselen mot Norge, og vi anser det som mulig at det vil bli forsøkt gjennomført terror i løpet av 2016. I tillegg vurderes trusselen fra høyreekstreme som økende. Det er særlig asyltematikken som bidrar til mobilisering blant høyreekstremister. 

Dette er en ganske annen situasjon enn vi stod i for ti år siden, særlig hva gjelder trusselen fra ekstreme islamister. Da var vår fremste bekymring at norske borgere og interesser kunne bli rammet av terror i utlandet, eller at utenlandske interesser kunne rammes i Norge. 

Årsakene til dette er flere. For det første er antallet fremmedkrigere som har reist fra Norge mangedoblet. I 2009 hadde PST kjennskap til en håndfull personer som reiste for å slutte seg til ekstreme islamistiske grupperinger i utlandet. I dag er tallet på antatte fremmedkrigere bare til Syria og Irak omtrent 90.

For det andre har Norge blitt en tydeligere del av fiendebildet blant ekstreme islamister. På tross av karikaturstriden og norsk militær deltagelse i Afghanistan, var det først fra 2009 vi så ekstrem islamistisk propaganda produsert på norsk og/eller med norske fremmedkrigere. Bruken av sosiale medier gjorde det lettere å spre propaganda og rekruttere nye tilhengere.  Det ble dessuten gjennomført flere offentlige demonstrasjoner hvor det ble fremmet påstander som direkte eller indirekte kunne tolkes som trusler mot Norge. Denne utviklingen, kombinert med ISILs gjentatte oppfordring om å ramme alle som inngår i koalisjonen mot dem, bidrar til at Norge er et klarere mål i dag enn før 2009. 

Utvikling av ny teknologi

Den teknologiske utvikling gjør at det som tidligere var avansert kryptert utstyr nå er tilgjengelig for alle. Sentrale personer blant både høyreekstreme og ekstreme islamister oppfordrer tilhengere til å kommunisere kryptert. Det gir oss betydelig mindre mulighet til å fange opp og forebygge det som foregår enn vi hadde for få år siden. At økt bruk av kryptering skaper utfordringer for politi og etterretning, stadfestes av Lysne-utvalget i utredningen Digital sårbarhet- Sikkert samfunn.

Fra PSTs ståsted underbygger dette at tiden er moden for å tilpasse lovgivningen til teknologien og gjeldende trusselbilde for på den måten å gjenopprette effekten av de metodene som ble gitt oss av Stortinget i 2005.

Dataavlesing

Dataavlesning er trolig det forslaget som skaper størst debatt i det offentlige ordskiftet. Dataavlesning er en metode som vil gjøre det mulig for PST å skaffe seg tilgang til opplysninger i et datasystem på et så tidlig tidspunkt at kryptering ikke gjør informasjonen utilgjengelig. Dette kan blant annet være opplysninger om inntastinger på et tastatur, bruk av programvare og filbehandling. 

Da PST fikk hjemmel til å gjennomføre kommunikasjonskontroll i 2005 var ikke kryptering allemannseie. I 2016 opplever vi å ha rettens tillatelse til å avlytte kommunikasjon, men i praksis kan vi ikke bruke informasjonen fordi den er kryptert. Vi har også eksempler på at retten gir oss tillatelse til å gjøre beslag i datamaskiner, men at vi ikke kan lese innholdet på grunn av kryptering.

Dataavlesing som metode vil kunne bidra til å fylle etterretningshullene som følger av at større deler av kommunikasjon krypteres.

I 2016 er dataavlesing den metoden vi trenger for å få tilgang til det vi fikk ved kommunikasjonskontroll i 2005. Metodene fra 2005 må tilpasses det teknologibildet vi møter i 2016, slik at vi kan håndtere de meste alvorlige truslene mot landets sikkerhet.