Regelverk

Hjemmelsgrunnlag

Det sentrale utgangspunktet for det politifaglige arbeidet til PST finner vi i politiloven, straffeloven og straffeprosessloven. Sentrale forskrifter er PST-instruksen, påtaleinstruksen og politiinstruksen.

Politiloven og PST-instruksen

Sentralt regelverk for PST, utenom straffeloven og straffeprosessloven, er kapittel IIIA i politiloven, som fastsetter hvordan PST skal være organisert og hvilke oppgaver vi skal ha. Dette utdypes nærmere i PST-instruksen.

Behandling av personopplysninger i PST

PSTs behandling av opplysninger er regulert av ulike lover basert på om behandlingen skjer innenfor PSTs politioperative virksomhet eller i den administrative virksomheten.

PST er en offentlig virksomhet og henvendelser som sendes PST blir derfor ansett som en offentlig handling og registreres i PSTs arkivsystem. 

I PSTs politioperative virksomhet behandler PST personopplysninger i henhold til politiregisterlovens regler. Lovens bestemmelser er presisert i politiregisterforskriften del 6. I den administrative virksomheten, for eksempel ved rekruttering eller personaladministrasjon, behandler PST personopplysninger i henhold til personopplysningsloven og EUs personvernforordning. 

PST er behandlingsansvarlig for all behandling av personopplysninger i tjenesten.

PSTs behandling av opplysninger til politimessige formål

Når PST behandler personopplysninger til politimessige formål, skjer dette med hjemmel i politiregisterloven. 

PST behandler personopplysninger som er nødvendige for å forebygge, avverge eller etterforske kriminell virksomhet som gjelder Norges selvstendighet eller andre grunnleggende nasjonale interesser, ulovlig etterretningsvirksomhet, terrorvirksomhet, spredning av masseødeleggelsesvåpen og overtredelser av eksportkontrollregelverket, jf politiloven § 17b. 

PST kan også behandle personopplysninger for blant annet utarbeidelse av trusselvurderinger og som ledd i personkontroll og akkreditering, jf politiregisterloven § 64 og politiregisterforskriften § 20-2. Behandling av opplysninger kan også skje i forbindelse med beskyttelse av myndighetspersoner.

PST behandler ikke personopplysninger lengre enn hva som er nødvendig ut fra formålet med behandlingen. Politiregisterloven og -forskriften har egne regler knyttet til sletting og sperring av opplysninger. 

Opplysninger om en persons rase, eller etniske opprinnelse, politisk, religiøs eller filosofisk overbevisning, fagforeningstilhørighet, helsemessige forhold, seksuelle forhold, seksuell orientering eller genetisk eller biometriske opplysninger for det formål å entydig identifisere en person, såkalt sensitive personopplysninger, kan kun behandles av PST dersom dette er strengt nødvendig ut fra formålet med behandlingen,jf politiregisterloven § 7.

Det er ikke innsynsrett i opplysninger PST behandler etter reglene i politiregisterloven. Offentlighetsloven gjelder heller ikke for innsyn i disse opplysningene, jf politiregisterloven § 66.

PSTs behandling av opplysninger til administrative formål

I PSTs administrative virksomhet behandles personopplysninger i henhold til personopplysningsloven EUs personvernforordning. 

PST behandler personopplysninger i sin administrative virksomhet til ulike formål, for eksempel i forbindelse med rekruttering, personaladministrasjon og for å informere om virksomheten på web-siden. Den behandling av opplysninger som skjer for slike formål har grunnlag i annen regulering av virksomheten eller samtykke fra den enkelte. 

PST kan utlevere denne type opplysninger til andre i henhold til annen lovgivning, for eksempel offentlighetsloven og skatteloven. 

Rettigheter 

Dersom du ønsker innsyn i opplysninger som PST behandler i sin administrative virksomhet, kan du sende oss en henvendelse om dette. Det gjøres oppmerksom på at opplysningene kan være omfattet av taushetsplikt. 

Dersom opplysningene om deg er uriktige eller ufullstendige kan du be om at PST retter informasjonen. Dersom det har skjedd en uriktig behandling eller det ikke lenger er nødvendig å behandle opplysningene for formålet med behandlingen, kan du be om at opplysningene slettes. Dette gjelder ikke dersom PST har lovpålagt plikt til å behandle eller arkivere opplysningene.

Det er ikke innsynsrett i opplysninger PST behandler etter reglene i politiregisterloven. Offentlighetsloven gjelder heller ikke for innsyn i disse opplysningene, jf politiregisterloven § 66. Slike innsynsbegjæringer vil derfor bli avvist av tjenesten.

EOS-utvalget kontrollerer at PST holder seg innenfor gjeldende regler og ikke øver urett mot noen. Enkeltpersoner kan klage på PSTs virksomhet til EOS-utvalget og de vil gjennom sin klagebehandling undersøke hvorvidt det er begått noen form for urett. Se mer om klageadgangen på www.eos-utvalget.no.

PST er underlagt kontroll fra ulike instanser, flere ganger i året. Stortinget, Justisdepartementet og Det nasjonale statsadvokatembetet kontrollerer PST jevnlig og påser at virksomheten drives innenfor gitte rammer. Enkelte metoder må PST ha rettens kjennelse for å benytte. Dette innebærer at også domstolen fører kontroll med de sakene dette gjelder. 

EOS-utvalget

Stortinget fører sin kontroll med PSTs virksomhet gjennom Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjenestene (EOS-utvalget). Utvalget gjennomfører seks inspeksjoner hvert år; fire ganger ved Den sentrale enhet og to ganger ved våre enheter i distriktene. 

Formålet med kontrollen er først og fremst å se til at enkeltpersoners rettssikkerhet og personvern blir ivaretatt. Utvalget skal klarlegge og forebygge at noens rettigheter krenkes, påse at tjenesten ikke benytter seg av mer inngripende midler enn det som er nødvendig etter forholdene og at tjenesten respekterer menneskerettighetene. Utvalget skal også påse at tjenesten ikke utilbørlig skader samfunnets interesser.

Utvalget rapporterer til Stortinget gjennom årsmelding, eller i enkelte tilfeller, særskilte meldinger om enkeltstående forhold. 

Alle som mener at PST har begått urett mot seg, kan klage til EOS-utvalget. For å lese mer om utvalgets kontroll av PST og klageadgangen, se: www.eos-utvalget.no.

Intern kontroll

PST har et internkontrollsystem som dokumenterer hvordan PST håndterer lovpålagte krav. Internkontrollsystemet omfatter alle PSTs kjerneområder og alle administrative oppgaver. Gjennom systemet ansvarliggjøres ledere og medarbeidere og avvik følges opp på en systematisk måte.