Asylstrømmens konsekvenser for trusselbildet

PST gjør kontinuerlige vurderinger av konsekvenser for trusselbildet som følge av det økte antallet asylsøkere som ankommer Norge.

Asylsøkere med tilknytning til ekstrem islamisme fremstår fortsatt ikke som en akutt terrortrussel mot Norge. Trusselen fra ekstrem islamisme kommer først og fremst fra personer som er født eller oppvokst i Norge, og som har blitt radikaliserte her. PST vurderer fortsatt at det per i dag er lite sannsynlig at det norske asylinstituttet blir brukt av grupper som ISIL/al-Qaida til å sende personer med en forhåndsbestemt voldsintensjon til Norge. Dette er basert på etterretning og dermed preget av usikkerhet. Trusselbildet kan derfor endres relativt raskt. 

 

PST er kjent med at enkeltpersoner som ankommer riket kan ha sympatier for eller tilknytning til ISIL, al-Qaida eller andre militante islamistiske grupper med til dels svært ulike agendaer. Det er ikke et nytt fenomen at Norge får asylsøkere fra land der slike grupper opererer. Trusselpotensialet må vurderes i hvert enkelt tilfelle der slike sympatier er én av flere indikatorer. Årsaken til slike sympatier, og eventuelt gruppetilknytning, kan være sammensatt. Én årsak kan være at vedkommende har vært under tvang og at det ikke er en indikasjon på reell intensjon om å støtte vold og terror. Det er videre ikke nødvendigvis en sammenheng mellom det å ha vært voldsaktivist i et krigsherjet hjemland og det å bli voldsutøver i et nytt land. Videre er det også slik at vi i Norge kan oppleve ulike typer ordensproblemer knyttet til asylsøkere, uten at dette nødvendigvis er politisk motivert.

 

På lengre sikt er det mulig at enkelte asylsøkere vil kunne utgjøre en terrortrussel mot Norge. Blant asylsøkerne kan det være personer som forfekter en ekstrem ideologi og som kan bidra til radikalisering i sitt nye oppholdsland. Det er også mulig at ulike konfliktlinjer mellom etniske og religiøse grupper, som dominerer i asylsøkeres hjemland, vil bli mer fremtredende også i Norge. Videre er asylsøkerne en sårbar gruppe for radikalisering. Også her vil det være individuelle variasjoner, blant annet basert på landbakgrunn og sosioøkonomiske forhold. PST er kjent med at personer som kan knyttes til ekstremisme, driver oppsøkende virksomhet overfor asylsøkere. Det er bekymringsfullt. Vårt samfunns evne til å ta imot, og integrere, asylsøkere i det norske samfunnet har direkte påvirkning på trusselbildet. 

 

PST vurderer fortsatt at det økte antallet asylsøkere vil få negative følger for trusselen knyttet til høyreekstreme i Norge. Dette fordi motstand mot innvandring er en av de mest sentrale sakene, og en viktig mobiliseringsfaktor, for dette miljøet. I Norge har det den siste tiden vært økt aktivitet på ytterliggående nettsider. Det har fremkommet hatretorikk og støtte og oppfordring til skadeverk på asylsøkeres oppholdssted. I andre europeiske land har det videre vært flere hendelser rettet mot asylsøkere og innvandrere som kan knyttes til høyreekstremt tankegods. Det er mulig vi vil se lignende hendelser i Norge fra enkeltpersoner eller grupperinger.

 

Som vurdert tidligere er det et potensial for at venstreekstreme miljøer i Norge kan mobiliseres som følge av flyktningkrisen. En eskalering av konflikten med det høyreekstreme miljøet kan føre til motreaksjoner og voldelige sammenstøt mellom høyre- og venstreekstremister.