Trusselvurdering 2009

Politiets sikkerhetstjenestes (PST) årlige trusselvurdering er en analyse av forventet utvikling innenfor PSTs hovedansvarsområder1 for det kommende året. Vurderingen retter fokus mot forhold som kan påvirke norsk sikkerhet og skade nasjonale interesser. Den foreliggende rapporten er et ugradert sammendrag av vurderingen for 2009.

Politisk motivert vold - terrorisme

Risikoen for politisk motivert vold utøvet av aktører som er inspirert av ekstrem islamisme2, vil fortsatt representere en utfordring for Norge i 2009. Det finnes grupper og personer som sympatiserer med og aktivt støtter ekstrem islamisme i de aller fleste europeiske land. Det er ikke gjennomført vellykkede terroraksjoner i Europa i 2008. Aktivitetsnivået i flere av de europeiske miljøene er imidlertid høyt. I fjor ble det gjennomført arrestasjoner blant annet i Belgia, Danmark, Frankrike, Italia, Nederland, Spania, Storbritannia og Tyskland. Selv om trusselsituasjonen internt i Europa varierer, vurderer flere lands myndigheter terrortrusselen som høy i disse landene. Det er ikke forventet at terrortrusselen blir lavere i 2009.

I Norge foregår ekstrem islamistisk virksomhet i små miljøer. De inter-nasjonale forbindelsene personer i disse miljøene er, i tillegg til virksomheten de utfører, imidlertid av en slik karakter at de også kan påvirke den nasjonale trusselsituasjonen. Ulike former for støttevirksomhet er fremdeles hovedaktiviteten til ekstreme islamistiske aktører i Norge. Støtten skjer i form av propagandavirksomhet og pengeoverføringer til personer eller grupper som antas å være tilknyttet ekstreme islamistiske organisasjoner i utlandet. Det forventes at de involverte aktørene ønsker å videreføre denne aktiviteten kommende år.

I de norske ekstreme islamistiske miljøene er det indikasjoner på at aktiviteter knyttet til radikalisering3 er i ferd med å øke noe. Det finnes karismatiske lederskikkelser i Norge som kan øve betydelig innflytelse på personer som er i en radikaliseringsprosess. Disse lederskikkelsene er først og fremst ideologiske veiledere, men vil også kunne bistå unge radikaliserte personer med å etablere kontakt med militante grupper utenfor Norge. Opphold i konfliktområder eller i utenlandske treningsleirer kan føre til flere og tettere bånd mellom ekstreme islamistiske miljøer i utlandet og i Norge. Slike opphold kan under visse omstendigheter gi personer i Norge økt motivasjon og kapasitet til å gjennomføre terrorhandlinger her i landet eller mot norske interesser i utlandet.

Ulike internasjonale hendelser, som for eksempel situasjonen i Afghanistan, Irak og i Gaza, bidrar på ulike måter til å påvirke utviklingen i radikaliserte miljøer i Norge. Ekstreme islamistiske ideologer og karismatiske lederskikkelser bruker disse konfliktene som grunnlag for å legitimere og inspirere til terroraksjoner. Internett er i tillegg blitt et viktig propagandaverktøy i radikaliserings- og rekrutteringssammenheng. Konflikter som involverer militante islamistiske grupper kan motivere radikaliserte personer til å reise til konfliktområder for aktivt å ta del i krigshandlinger. Hendelser i og rundt disse konfliktene kan også føre til at personer som allerede er radikalisert, får en lavere terskel for å respondere negativt enn tidligere. Det er imidlertid foreløpig lite som tilsier at slike pågående konflikter i seg selv fører til radikalisering av personer i Norge.

PST har ikke avdekket konkrete planer om terrorangrep i Norge, og trussel-nivået anses fortsatt som lavt. Men trusselbildet er likevel komplekst, og situasjonen kan endres raskt. Al-Qaida har gjentatte ganger truet med å gjennomføre aksjoner i europeiske land. Erfaring viser imidlertid at terroraksjoner har blitt gjennomført uten forutgående varsling. Av ulike årsaker oppfatter ekstreme islamister også Norge og norske interesser som legitime mål. Hendelser i tilknytning til norsk militær deltagelse i Afghanistan er eksempel på forhold som kan påvirke ekstreme islamisters syn på Norge i negativ retning. Det samme kan enkeltsaker i norsk og utenlandsk offentlighet. Islamkritiske utspill og debatter, samt kulturelle uttrykk som oppfattes som kontroversielle blant enkelte muslimer, kan få betydning for trusselen mot Norge og norske interesser i utlandet.

2. Begrepet "ekstrem", slik PST og andre sikkerhetstjenester bruker begrepet, refererer til holdning til bruk av vold. En ekstrem person er således en person som aksepterer bruk av vold for å oppnå sine politiske målsetninger. Ekstremisme henspeiler derfor kun på valg av virkemidler og ikke på politiske målsetninger.
3. Radikalisering forstås i denne sammenheng som en prosess der en person i økende grad aksepterer bruk av vold for å nå politiske mål.

Politisk motivert vold - nasjonal ekstremisme

Ekstreme nasjonale grupper utgjør i dag ingen alvorlig trussel mot norske interesser. Enkelte grupper og enkeltpersoners voldelige adferd kan imidlertid bidra til å skape frykt og utrygghet. Handlinger utført av slike grupper kan i tillegg påføre enkeltpersoner og næringsforetak vesentlige økonomiske tap. Det høyreekstreme miljøet i Norge er svekket på grunn av liten rekruttering, svak ledelse, dårlig økonomi og lavt aktivitetsnivå. I den grad det høyreekstreme miljøet utgjør en trussel, er dette i form av enkeltpersoners voldelige adferd. Høyreekstrem ideologi spres hovedsakelig via Internett.

Innholdet på høyreekstreme nettsider fremstår i noen tilfeller som rasistisk og truende. Trusselen fra de norske venstre-ekstreme miljøene knyttes spesielt til demonstrasjoner og markeringer mot amerikanske og israelske interesser samt enkelte andre diplomatiske representasjoner i Norge. De venstre-ekstreme grupperingene vil trolig også i 2009 primært representere et ordensproblem. De voldelige demonstrasjonene i Oslo ved årsskiftet viser hvordan markeringer kan resultere i omfattende materielle ødeleggelser og samtidig skape frykt og situasjoner som setter liv og helse i fare.

Spredning av masseødeleggelsesvåpen

Spredning av masseødeleggelsesvåpen4 utgjør en betydelig sikkerhetstrussel. Det er derfor viktig å forhindre at varer, kunnskap og teknologi eksporteres fra Norge til aktører som har til hensikt å utvikle og produsere masseødeleggelsesvåpen eller leveringsmidler for slike.

PST registrerte i 2008 flere mulige brudd på eksportkontrollregelverket. Oppkjøpsvirksomheten rettet mot Norge er fortsatt høy og utøves på sofistikerte og fordekte måter. Et våpenprogram realiseres ved å bygge opp ekspertise og teknologi innenfor et bredt spekter av fagområder. For å forhindre eksport av slik ekspertise og teknologi må man derfor se sammenhengen mellom ulike teknologier og fagområder og forstå de ulike aktørers modus operandi. Aktører som bevisst ønsker å omgå eksportkontroll, utnytter huller og svakheter i de etablerte kontrollsystemene.

Anskaffelsene skjules ofte gjennom utstrakt bruk av falske sluttbrukererklæringer, frontselskaper og mellomledd. Aktiviteten kan også involvere parter i flere land. Norske bedrifter blir forespurt om å anskaffe varer fra andre vestlige land som aktørene selv ikke vil kunne kjøpe direkte fra, og benyttes på denne måten for å omgå andre lands eksportkontrollsystemer. Kontroll med eksport av immaterielle ytelser, herunder spesielt kunnskap, representerer en utfordring. På samme måte som såkalte flerbruksvarer kan kunnskap brukes til ulike formål. Flerbruksvarer kan til en viss grad kontrolleres gjennom eksportkontrollmekanismene. Norge har imidlertid ikke etablert noen form for kontrollmekanismer for eksport av kunnskap. Det vurderes derfor som sannsynlig at studenter og forskere fra bekymringsland5 kan tilegne seg kunnskap og teknologi som kan misbrukes i forbindelse med utvikling av masseødeleggelsesvåpen.

For at Norge skal oppfylle sine forpliktelser i eksportkontrollsammenheng, er det nødvendig med kontroll av kunnskapsoverføring innenfor sensitive områder. Det økende internasjonale fokuset på kunnskapsoverføring innebærer at flere land har innført eller er i ferd med å innføre kontrollsystemer for å vurdere om kunnskapen som skal formidles kan misbrukes i program for utvikling av masseødeleggelsesvåpen. Denne typen kontrollsystemer er i de fleste tilfeller knyttet opp til søknad om oppholdstillatelse.

Dagens norske eksportkontrollregime og deklarasjonssystem bygger i stor grad på tillit og gir muligheter for at norske aktører bevisst eller ubevisst kan bidra med varer, teknologi eller kunnskap til utvikling av masseødeleggelsesvåpen uten at dette fanges opp. Det er derfor av avgjørende viktighet at alle involverte parter, ikke minst eksportører og speditører, har kunnskap om eksportkontrollregelverket og forståelse av hvorfor deres produkt kan utgjøre en trussel i spredningssammenheng.


4. Masseødeleggelsesvåpen omfatter i denne sammenheng kjemiske, biologiske og kjernefysiske våpen, samt leveringsmidler for slike.
5. Med dette menes de stater som ikke har undertegnet internasjonale avtaler innen ikke-spredning eller opptrer i strid med disse.


Etterretningsvirksomhet mot Norge og norske interesser

Flere sektorer innenfor det norske samfunnet er attraktive etterretningsmål, og aktiviteten til utenlandske staters etterretningstjenester mot Norge og norske interesser er høy. Etterretningsvirksomheten er i hovedsak rettet mot politiske beslutningstakere, embetsverk, sentraladministrasjon og ulike private aktører. Informasjonen søkes særlig innenfor olje og gass, forskning og utvikling, teknologi samt forhold knyttet til NATO.

Målet med utenlandske staters etterretningsaktivitet i Norge er å fremme egne strategiske interesser, ofte på bekostning av norske interesser. Dette foregår både i form av innhenting av skjermingsverdig informasjon og aktiv påvirkning av norske beslutningstakere. Etterretningsaktivitetens skjult og langsiktige karakter kan gjøre det vanskelig å knytte eventuelle tap og skadevirkninger direkte til en forutgående etterretningsaktivitet.
Aktiviteten vurderes likevel å kunne påføre Norge betydelig økonomisk og politisk skade. Etterretningsaktiviteten i Norge skjer hovedsakelig ved bruk av tradisjonelle etterretningsmetoder. Flere stater er imidlertid i ferd med å bygge opp en betydelig kapasitet innen datanettverkoperasjoner. Denne kapasiteten kan benyttes til å innhente skjermet informasjon ved datainnbrudd (spionasje), lamme datamaskiner og nettverk (tjenestenektangrep) samt spre informasjon som tjener statens strategiske mål (informasjonsoperasjoner).

I tilknytning til datanettverk-operasjoner forventer PST at en av de største truslene mot Norge og norske interesser vil være relatert til spionasje og målrettet informasjons-innhenting. Skadepotensialet ved tap av sensitiv informasjon kan være stort. Forebyggende innsats fra den enkelte virksomhet kan redusere sårbarhetene i systemene betraktelig.

Norge tar i mot flyktninger fra en rekke land der myndighetene overvåker og forfølger opposisjonelle og etniske minoriteter. Flere stater driver trolig også etterretning mot enkeltpersoner og grupper innenfor minoritets- og flyktningmiljøet i Norge. Ved flere tilfeller de senere årene er det knyttet konkrete mistanker til at fremmede lands etterretnings- og sikkerhetstjenester har stått bak flyktningspionasje, mistenkeliggjøring, trakassering og drap i europeiske land. Enkelte av hendelsene har hatt direkte tilknytning til flyktninger i Norge. Flyktningspionasje kan derfor skape betydelig frykt og usikkerhet blant dem det gjelder.

Trusler mot myndighetspersoner

PST er gitt et særskilt ansvar for å forebygge og etterforske trusler og angrep mot norske myndighetspersoner6. PST anser at det foreligger en trussel dersom en person tilkjennegir eller må antas å ha intensjon om og kapasitet til å påføre en myndighetsperson fysisk skade. I 2008 har PST etterforsket flere trusler, herunder drapstrusler, samt fysiske angrep mot myndighetspersoner.

En stor andel trusler mot myndighets-personer fremsettes av personer som er i psykisk ubalanse. Mange trusler fremsettes spontant, i affekt eller under ruspåvirkning og har ofte grunnlag i sinne og bitterhet over en vanskelig personlig livssituasjon eller opprørthet over statsledelsens håndtering av politiske saker. I de fleste tilfeller har trusselen ingen sammenheng med reelle intensjoner om å påføre en myndighetsperson fysisk skade.
Stadig flere trusler og sterke meningsytringer mot norske myndighets-personer fremsettes på nettsteder, i blogger, via e-post og på sms. Den teknologiske utviklingen har bidratt med nye kanaler for omtale av og henvendelse til myndighetspersoner.

Dette ser ut til å ha senket befolkningens generelle ytringsterskel. Hvilke konkrete myndighetspersoner som utsettes for aggressive og truende ytringer, samsvarer ofte med gjeldende mediedekning av aktuelle saker. I kommende år forventes det at Internett vil bli en stadig viktigere arena for formidling av trusler mot myndighets-personer, og at disse truslene i stor grad vil følge mediebildet.

I forbindelse med stortingsvalget i 2009 vil enkelte myndighetspersoner bli sterkere profilert enn vanlig. Det er forventet at dette vil kunne medføre en ytterligere økning av ulike typer trusler mot disse.

Det forventes at enkelte myndighetspersoner fortsatt vil være hyppige mottakere av ubehagelige ytringer, og at de i perioder med stor mediedekning vil være særlig utsatt for aggressive utfall fra publikum. Det er i tillegg sannsynlig at myndighetspersoner vil utsettes for straffbare handlinger som krever etterforskning, og at det vil fremsettes enkelte alvorlige trusler som krever iverksettelse av beskyttelsestiltak.

6. Myndighetspersoner er medlemmer av kongehuset, Stortinget, regjeringen og Høyesterett, samt representanter for fremmed stat som oppholder seg i Norge. I tillegg kan PST, etter beslutning fra Justisdepartementet, gis et forebyggende ansvar for andre trusselutsatte personer.