Trusselvurdering 2015

Trusselsituasjonen i Norge er preget av både kontinuitet og endringer. Selv om vi ikke har vært vitne til dramatiske hendelser i Norge det siste året, er utviklingen gjennomgående negativ. Dette gjelder både utviklingen i trusselsituasjonen knyttet til ulike former for ekstremisme og til aktiviteten fra andre staters etterretningstjenester.

Innledning

Det er vanskelig å angi omfanget av ekstremisme i samfunnet, og feilkildene er mange. Usikkerheten knyttet til faktisk intensjon hos alle de personene som ytrer seg, er stor. Ekstremisme refererer til en vilje til å bruke vold. I dette ligger en indre overbevisning, som er mer eller mindre skjult for andre. Det er ikke slik at alle ekstremister ytrer seg, eller at alle som ytrer seg, er ekstremister. Vi vet også at enkeltpersoner på vei inn i et ekstremt miljø kan snu, og at radikaliseringsprosessen kan stoppes. 

Flere terrorgrupper oppfordrer sine sympatisører til å utføre voldsaksjoner, gjerne ved bruk av enkle midler. Hvilken effekt propaganda og oppfordringer om vold kan ha på sårbare personer, er vanskelig å vurdere generelt. Voldsaksjoner utført av enkeltpersoner eller små grupper kan skje spontant eller med minimale forberedelser. I slike situasjoner kan det ikke påregnes noen varslingstid, og tradisjonelle beredskapstiltak vil ha liten eller ingen effekt.

Heller ikke omfattende og alvorlige sikkerhetspolitiske endringer lar seg nødvendigvis varsle om. Ingen klarte å forutse Russlands okkupasjon av Krim og de påfølgende sikkerhetspolitiske konsekvensene. ISILs raske militære framgang i Irak ble heller ikke forutsett eller advart om.

Begge de nevnte eksemplene har innvirkning på trusselbildet, og viser at hendelser i utlandet kan ha både direkte og indirekte konsekvenser for utviklingen her hjemme og for norske interesser i utlandet. De viser også at uforutsigbarheten i trusselbildet er stor, nasjonalt og internasjonalt, og at vi må være forberedt på at det uventede kan skje.

PSTs hovedoppgave er å forebygge og etterforske trusler. Det vi alle kan gjøre noe med, er å forsøke å hindre at unge mennesker blir forledet til å tro at vold er nødvendig for å løse samfunnsproblemer.

Den årlige trusselvurderingen er en vurdering av forventet utvikling innenfor PSTs ansvarsområder det kommende året. Målgruppen for trusselvurderingen er norsk offentlighet som ønsker åpen informasjon om forventede utviklingstrekk i trusselbildet. Vurderingen er også ment for virksomheter som har behov for en oppdatert trusselvurdering som en del av sin langsiktige risikohåndtering. Nytteverdien avhenger derfor av brukerens kunnskap om risikohåndtering og evne til å redusere egen sårbarhet. I arbeidet med vurderingen har PST samarbeidet med flere andre myndighetsorganer, hvorav Etterretningstjenesten og Nasjonal sikkerhetsmyndighet er de viktigste. Innholdet i vurderingen er derfor koordinert innenfor de temaene der tjenestene har tilgrensende ansvarsområder. 

Oppsummering

Den negative utviklingen av trusselsituasjonen i Norge forventes å fortsette i 2015. Det finnes aktive ekstreme islamistiske miljøer i Norge som tiltrekker seg nye tilhengere og rekrutterer fremmedkrigere. For flere av disse er Norge en fiende. Norsk militær deltakelse mot ISIL og al-Qaida (AQ) vil bidra til å forsterke dette fiendebildet.

Norske fremmedkrigere som inngår i terrorgrupper i utlandet, kan utvikle voldsintensjon og -kapasitet. Hjemvendte personer vil derfor kunne ha en lavere terskel for voldsbruk i Norge. Norske fremmedkrigere som forblir i utlandet er forbilder for sympatisører i Norge og kan være pådrivere for radikalisering og rekruttering.

Personer både i og utenfor de kjente ekstreme islamistiske miljøene sympatiserer med ISIL og AQ, også mange uten fremmedkrigs-erfaring. ISILs og AQs oppfordringer om hevnaksjoner, samt terrorhendelser i vestlige land, vil kunne påvirke enkeltpersoner til å gjennomføre voldsaksjoner i Norge.

De organiserte høyre- og venstreekstreme miljøene i Norge vil i liten grad utgjøre noen trussel mot vårt samfunn i 2015. En potensiell terrortrussel knytter seg først og fremst til enkeltpersoner som er i stand til å handle på egen hånd eller i små grupper.

Det forventes økt aktivitet i enkelte lokale høyreekstreme miljøer. Dette skyldes i hovedsak påvirkning fra høyreekstremister i utlandet. Forebyggende mottiltak fra politiet og andre lokale aktører er viktig for å forhindre fremvekst av større organiserte miljøer.

De høyreekstreme, de venstreekstreme og de ekstreme islamistiske miljøene representerer polariserte ytterpunkter i dagens norske samfunn. En provoserende volds- eller terrorhandling fra et av miljøene kan på kort tid føre til protester og hevnaksjoner.

Myndighetspersoner i Norge kan i all hovedsak utføre sine oppgaver uten at enkeltpersoner når frem med trusler eller andre ulovlige påvirkningsforsøk. Representanter for de øverste maktorganene vil likevel være mer utsatt for trusler og uønskede hendelser, fordi de utgjør symbolmål. 

De to statene som Norge ikke har et sikkerhetspolitisk samarbeid med, og som samtidig har den desidert største etterretningskapasiteten, er Russland og Kina. Av disse vurderer vi russisk etterretning til å ha det største skadepotensialet for norske interesser. Den alvorligste etterretningsvirksomheten vil i 2015 rettes mot Norges evne til å beskytte landet og politiske beslutningsprosesser.

Iran forventes å fortsette som hovedaktør bak ulovlig anskaffelsesvirksomhet til støtte for produksjon av masseødeleggelsesvåpen. Det registres også en økende etterspørsel etter varer og produkter som ikke er underlagt eksportkontroll. I tillegg forventes ulovlig kunnskapsoverføring å fortsette.

Les hele trusselvurderingen her.