Metodar

Visse politimetodar er likevel eit så stort inngrep overfor personen dei blir retta mot, at Stortinget har sett særskilde vilkår for å bruke dei. I juridisk terminologi blir slike særleg inngripande metodar kalla "tvangsmiddel".

Ulovfesta metodar

Den alminnelege handlefridommen gjer det også mogleg for politiet å hente inn informasjon. Politiet har høve til å observere det som skjer i det offentlege rommet. Spaningsarbeidet til politiet er systematisk utnytting av denne handlefridommen. Vi kan dermed observere kva mistenkjelege personar gjer i det offentlege rommet.
 
Sjølv om bruken av desse metodane ikkje er regulert i lover og forskrifter, er det nødvendig for rettstryggleiken at metodane ikkje blir brukte vilkårleg. Stortinget har i fleire føresegner lagt vekt på at all polititeneste skal utførast formålsstyrt og forsvarleg. I § 6 i politilova blir det blant anna framheva at dei midla som politiet nyttar, må vere nødvendige og stå i forhold til alvoret i situasjonen, formålet med tenestehandlinga og omstenda elles.
 
PST kan bruke dei ulovfesta metodane både i etterforskingssaker og i førebyggjande verksemd.

Lovregulerte metodar: tvangsmiddel

"Tvangsmiddel" er fellesnemninga på ein del tiltak som styresmaktene kan nytte, men som er så inngripande overfor dei personane tiltaka blir retta mot, at Stortinget har sett strenge vilkår for å ta dei i bruk. Pågriping og fengsling er nokre av dei mest inngripande tvangsmidla politiet kan nytte.
 
Dei tvangsmidla som er tillatne i Noreg, er det gjort greie for i straffeprosesslova fjerde del. Den første føresegna om tvangsmiddel er § 170 a, som slår fast at politiet berre kan bruke tvangsmiddel når det er tilstrekkeleg grunn til det, og ikkje når det etter sakstypen og forholda elles ville vere eit uforholdsmessig inngrep.
 
Tvangsmiddel kan PST nytte både i førebyggjande verksemd og i etterforsking, såframt vilkåra i lova er oppfylte i kvart einskilt tilfelle. Bruk av tvangsmiddel ved førebyggjande tiltak er heimla i § 17 d i politilova.
 
Stortinget vedtok 17. juni 2005 heimel til å bruke tvangsmiddel i avverjande etterforsking og førebyggjande tiltak. I tillegg vedtok Stortinget å opne for å bruke nokre nye metodar, blant anna romavlytting.

Straffeprosesslova § 222 d fastset at dersom politiet som ledd i ei etterforsking finn rimeleg grunn til å tru at alvorlege lovbrot er i emning, kan retten gi politiet løyve til å bruke visse tvangsmiddel for å avverje lovbrotet. Dette inneber at PST kan bruke tvangsmiddel til avverjande føremål på ansvarsområda sine. Retten kan gi løyve til å bruke tvangsmiddel for å avverje brotsverk berre dersom politiet ikkje kan oppnå like gode resultat på annan måte.
 
Eit løyve til å bruke tvangsmiddel til avverjande formål kan opne for ransaking, skjult fjernsynsovervaking, teknisk sporing, beslag, utleveringspålegg, kommunikasjonskontroll, romavlytting og identifisering av kommunikasjonsanlegg.