Terrorisme

En av PSTs hovedoppgaver er å forebygge terror. Det innebærer både å forhindre at det planlegges og utføres terrorhandlinger i Norge, og å forhindre at Norge blir brukt som utgangspunkt for planlegging eller utførelse av terrorhandlinger andre steder i verden.

Terrorvirksomhet er alvorlig kriminalitet, som ofte har forgreninger på tvers av landegrenser. Terrorhandlinger rammer i stor grad det sivile samfunnet, og virkningen av terrorhandlinger går lenger enn tap av menneskeliv og materielle skader, gjennom den frykt og utrygghet som skapes.

Det foreligger ingen allment akseptert definisjon av terrorisme i verden i dag. Likevel vil det være nødvendig å trekke opp noen grenser for hva slags virksomhet som skal regnes som terrorisme. I sikkerhetsloven defineres terrorhandlinger som: "ulovlig bruk av, eller trussel om bruk av, makt eller vold mot personer og eiendom, i et forsøk på å legge press på landets myndigheter eller befolkning eller samfunnet for øvrig for å oppnå politiske, religiøse eller ideologiske mål."

Gjennom de ti siste årene har vi sett en utvikling i måten politisk motivert vold utføres på gjennom ulike terroraksjoner. 11. september 2001 i USA, Madrid 2004 og London 2005 er eksempler på store, spektakulære aksjoner. De siste årene er flere mindre aksjoner blir forsøkt gjennomført og utført.

En aktuell måte å gjennomføre terrorhandlinger på er gjennom soloterrorisme. Her handler enkeltpersoner på egen hånd. Personer som utfører slike aksjoner, kan være inspirert av ulike ideologiske retninger, herunder høyreekstremisme, antiislamisme eller islamistisk holdninger. Eksempler på slike hendelser i senere tid er Stockholm og København i 2010, der bare gjerningsmennene selv ble rammet, og terroraksjonen i Oslo og på Utøya 22. juli 2011 der 77 mennesker ble drept. 

Les mer om definisjoner i lovverket under regelverk.

Trusselaktører

PST har fokus på trusselaktører og deres intensjon og kapasitet til å utføre vold. Aktørene kan være motivert av en rekke ulike ideologier. Det sentrale for PST er aktørenes aksept og vilje til å bruke vold, og ikke deres politiske, religiøse eller ideologiske mål.

Ekstreme islamistiske aktører

Politisk motivert vold i form av ekstrem islamisme representerer en alvorlig utfordring i Norge. I enkelte av våre naboland har terrortrusselen fra slike grupper vært vedvarende høy de siste årene, og faren for nye terroraksjoner er stadig til stede.

Norge har tradisjonelt ikke vært et høyt prioritert mål for ekstreme islamistiske grupper, men trusselen er grenseoverskridende. Angrep mot andre land kan både planlegges og finansieres i Norge. Samtidig kan angrep mot Norge og norske interesser også planlegges av personer og grupper utenfor Norge.

Trusselbildet er i stadig endring. Det finnes noen få og små miljøer i Norge som sympatiserer med ekstrem islamistisk ideologi. Disse har tradisjonelt brukt Norge som base for å spre propaganda, finansiering og logistisk støtte. Samtidig finnes det eksempler på at terroraksjoner er planlagt i Norge.

Et utviklingstrekk som vil kunne påvirke trusselbildet fremover, er at personer som er oppvekst her, i større grad enn tidligere blir rekruttert inn i ekstreme islamistiske nettverk. Norge fremstår som sentralt i deres fiendebilde.

Gjennom de ti siste årene har vi sett en utvikling i måten politisk motivert vold utføres på gjennom ulike terroraksjoner. 11. september 2001 i USA, Madrid 2004 og London 2005 er eksempler på store, spektakulære terroraksjoner. De siste årene har derimot vist en tendens til at mer spredte aksjoner blir forsøkt gjennomført og utført. Flere av disse terrorhandlingene er utført av enkeltpersoner som handler etter inspirasjon fra andre, men de står for selve gjennomføringen på egenhånd. Eksempler er Stockholm og København i 2010 der bare aktivistene selv ble rammet.

Høyreekstreme aktører

Høyreekstremister kjennetegnes av rasistiske, nasjonalistiske eller nazistiske holdninger. En høyreekstremist som kan komme i PSTs søkelys, er en som er villig til å true med eller bruke vold for å nå sine mål.

Holdninger er i seg selv ikke nok til at PST skal følge med på en person eller en gruppe. Høyreekstreme miljøer i Norge er små i europeisk sammenheng. I et historisk perspektiv har likevel personer i disse miljøene vist seg å være i stand til å begå alvorlige handlinger. Dette kan være trusler, vold eller drap.

Arbeidsledighet og graden av sosial stabilitet og velstand i samfunnet, er faktorer som påvirker aktivitet og rekruttering i de høyreekstreme gruppene i Norge. Når disse faktorene endres vesentlig, kan det føre til at de høyreekstreme gruppene vokser. Til tross for lav aktivitet, kan det ikke utelukkes at personer tilknyttet slike miljøer i Norge begår alvorlige voldshandlinger mot meningsmotstandere og personer med annen etnisk bakgrunn.

Antiislamske aktører  

Antiislamske aktører i Norge kjennetegnes ved at miljøene ønsker å fremstå med kulturell og politisk bredde, men likevel har en klar fremmedfiendtlig ideologi som grunnlag for virksomheten. Ifølge gruppene er Norge og Europa i ferd med å bli islamisert, og de mener islam må stoppes. Medlemmene assosieres ikke med nazistiske symboler eller holdninger, og til forskjell fra det tradisjonelle høyreekstreme miljøet, er det antiislamske fiendebildet basert på religion fremfor rase.

Terrorhandlingene 22. juli 2011 i Oslo og på Utøya er forsøkt rettferdiggjort av gjerningsmannen med henvisning til antiislamsk propaganda. Dette kommer til uttrykk gjennom kompendiet han har sammenfattet og utgitt. Terroraksjonen viste også at soloterrorister utgjør en ukjent, men potensiell og alvorlig trussel.

Venstreekstreme/autonome 

PST fokuserer også på venstreekstreme/autonome som er villige til å bruke vold i den hensikt å oppnå politiske mål. De voldelige venstreradikale miljøene i Norge er små i forhold til mange andre europeiske land. Deres aktiviteter har primært rettet seg mot meningsmotstandere, utenlandske diplomatiske representanter og kontroversielle politiske spørsmål.

Aktiviteten i og rekrutteringen til disse miljøene varierer, og utviklingen kan snu svært raskt. Et eksempel på dette kan være polarisering mellom islamfiendtlige organisasjoner på én side, og venstreradikale på den andre.

Dette er ikke en uttømmende liste over trusselaktører, men gjenspeiler PSTs priorieringer.