Torsdag la utvalget som har evaluert PST og politiets håndtering av skytingen i Oslo 25. juni i fjor fram sin rapport. Her kan du lese innlegget PST-sjef Beate Gangås holdt under fremleggelsen.
PST-sjef Beate Gangås kommenterte evalueringsutvalgets rapport under torsdages fremleggelse på Politihøgskolen i Oslo torsdag. Her er hennes ord:
Først vil jeg si at dette ikke er dagen for bortforklaringer. Dette er ikke dagen for unnskyldninger.
Det jeg skal nå, som sjef for Politiets sikkerhetstjeneste, er å vise ansvar.
Det gjør jeg ved å beklage. PST greide ikke å stanse det angrepet som rammet oss 25. juni i fjor. Utvalgets rapport viser at det er en mulighet for at vi kunne gjort det.
Jeg vil si til de etterlatte, de pårørende, alle berørte, ja, hele det norske samfunnet, at vi i PST beklager de eventuelle feilvurderinger som ble begått, og de konsekvensene det fikk.
Denne omfattende evalueringsrapporten viser at utvalget har gjort et grundig arbeid. Det gjør inntrykk å lese rapporten. Særlig gjelder det den delen som behandler spørsmålet om PST kunne gjort noe annerledes og der det slås fast at en annen håndtering muligens kunne ført til at angrepet kunne vært unngått.
La det være helt klart at ikke bare jeg, men hele PST, tar dette på det største alvor. Vår jobb er å trygge Norge og ta vare på rikets sikkerhet. Når et terrorangrep rammer oss, og det påpekes svikt i vår organisasjon, må dette få konsekvenser for måten vi jobber på. Det vil det også få.
Utvalget peker på PSTs ansatte fremstår som svært engasjerte og samvittighetsfulle i sitt arbeid. De er samtidig selvoppfordrende i en krevende arbeidssituasjon og genuint opptatt av å forbedre seg. Mange av de ansatte har også bidratt med informasjon som rapporten bygger på. Det lover bra for den prosessen vi nå skal gjennom.
Jeg har ennå ikke rukket å sette meg inn i alle detaljer som står i rapporten, men jeg har fått en god oversikt. Jeg vet det er mange spørsmål, og jeg skal i dag forsøke å svare på dem så godt det lar seg gjøre.
Det jeg likevel kan slå fast umiddelbart er funnene som er gjort av utvalget er viktige for oss.
En av mine viktigste oppgaver fremover nå blir derfor å følge opp anbefalingene fra utvalget. Det gjelder blant annet det å senke terskelen for å opprette såkalte forebyggende saker. Et annet prioritert område blir deling av informasjon med andre aktører og videreutvikling av samarbeidet med eksempelvis Etterretningstjenesten og politiet.
Torsdag mottok politimester i Oslo politidistrikt Ida Melbo Øystese (f.v.), PST-sjef Beate Gangås og politidirektør Benedicte Bjørnland rapporten om PSTs og politiets håndtering av skytingen i Oslo 25. juni i fjor. Utvalgets leder Pia Therese Jansen (t.h.)
Samtidig vil jeg nevne at Politiets sikkerhetstjeneste står overfor mange utfordringer som ikke nødvendigvis er kjent for offentligheten. Trusselbildet mot Norge er krevende og til dels omfattende. Det var det 25. juni i fjor, og det er det fortsatt. Dette er blitt utdypet gjennom våre trusselvurderinger, både de åpne og graderte.
Det er ingen unnskyldning, men trusselbildet gjør at vi i PST daglig må foreta ganske harde prioriteringer. Vi har ikke ubegrenset med ressurser. Skal vi øke vårt fokus på miljøer eller enkeltpersoner, så må vi kanskje nedprioritere noe annet. I en tid med økt etterretningsvirksomhet mot Norge er disse prioriteringen blitt enda hardere.
Samtidig stiller dette økte krav til oss. Hver dag må vi spørre oss om vi prioriterer riktig. Konsekvensene kan bli alvorlige hvis vi vurderer feil.
I rapporten kommer det frem at samarbeidet mellom Politiets sikkerhetstjeneste og Etterretningstjenesten ikke har fungert så godt som det burde i denne konkrete saken. Det er ikke slik det skal være, og er noe jeg selvfølgelig kommer til å følge spesielt opp.
Så vil jeg likevel si, at mitt inntrykk er at samarbeidet mellom PST og Etterretningstjenesten er svært godt, på alle nivåer. Vi utveksler betydelige mengder informasjon, og jeg mener det er gjensidig respekt mellom de to tjenestene.
Det norske samfunnet skal være helt trygge på at de hemmelige tjenestene fungerer godt sammen og greier å finne de beste løsningene i felleskap. Det finnes faktisk ikke noe alternativ til det.
I rapporten påpekes det at PST må vie større oppmerksomhet mot sårbare grupper som er utsatt for en terrortrussel. Vi i PST skal ha et spesielt fokus på grupper i samfunnet som er særlig utsatt for terror. Det er noe av grunnen til at vi eksisterer.
En viktig oppgave for oss er å ha dialog med trusselutsatte miljøer. Der har vi kanskje ikke vært aktive nok, og det er allerede gjort noen tiltak på dette feltet. Et eksempel er i forbindelse med årets Pride-feiring. Vi i PST har hatt jevn og god kontakt med Pride-miljøet i forkant av årets markeringer.
Til sist vil jeg avslutte med igjen å takke utvalget for rapporten. Den viser at jeg som sjef for PST har et viktig ansvar i å følge opp de anbefalinger som utvalget har kommet med. Det skal skje systematisk og over tid. Det er en jobb jeg skal gjøre sammen med mine ansatte i PST.
Noe er allerede gjort, men det vil komme flere endringer i vår organisasjon og måten vi i PST jobber på.