PST ser med bekymring på en negativ utvikling knyttet til voldelige ekstreme nettsamfunn. Personene i disse nettverkene er ofte mindreårige.
Foto: Politiets sikkerhetstjeneste
At stadig flere mindreårige radikaliseres til ulike former for ekstremisme er bekymringsverdig og en utvikling vi har sett over tid. Et negativt kjennetegn ved disse nettverkene er at sårbare barn og mindreårige er særlig utsatte mål for rekruttering.
Nettverkene bruker grooming, såkalt «lovebombing», trusler, seksuell utpressing, manipulering og voldelige ritualer for å tiltrekke seg og rekruttere barn og unge. Noen grupper har eksempelvis opptakskrav som krever at potensielle medlemmer må utøve vold.
Aktiviteten blir relevant for PSTs mandat når vi ser at volden drives av en politisk-, religiøs eller ideologisk motivasjon om å fremprovosere og akselerere kaos og samfunnskollaps. Vi ser imidlertid at det ideologiske avtrykket i disse nettverkene ofte kommer i skyggen av et bestialsk voldsfokus.
Fenomenet er transnasjonalt, og norske personer knyttes til transnasjonale grupper og nettverk. Vi er bekymret for at det er mørketall knyttet til fenomenet.
Caroline Iwarsson, seniorrådgiver i kontraterroravdelingen i PST, snakket om bekymringen under en fagdag hos Kripos tirsdag 19. mai.
Dette er aktivitet som ikke nødvendigvis er knyttet til ekstreme ideologiske overbevisninger, men ekstremisme (både det estetiske uttrykket og ideologiske) blandes ofte inn i gruppenes innhold. Med dagens nettaktivitet sprer denne utviklingen og innholdet i disse nettverkene seg betydelig raskere og til et større og yngre publikum enn tidligere.
PST har sett en økning knyttet til dette fenomenet siden 2024.
I flere land er det registrert vold- og terrorhendelser knyttet til disse voldelige og ekstreme nettverkene de siste årene. PST er bekymret for at disse nettverkene kan være en inngangsport til radikalisering og politisk motivert vold. Majoriteten av aktiviteten i disse nettverkene er imidlertid kriminelle handlinger (som seksuell utpressing, mishandling av dyr, skadeverk) som er utenfor PSTs mandat. PSTs mandat er å forebygge politisk motivert vold.
Ekstremismelandskapet i 2026 er i endring og ideologi alene er ikke en isolert drivkraft for radikalisering, les mer om dette i rapporten De mindreårige høyreekstremistene – hva kjennetegner dem?
Det kan likevel være krevende å peke på hva som er den utløsende årsaken til at en person utvikler aksept for vold.
Ulike ikke-ideologiske retninger og ren voldsfascinasjon bidrar også til radikalisering. Vi ser nå at voldsaksepten – særlig i voldelige nettverk som dette – kan være etablert før man møter på ekstremistisk innhold.
Hvis en person med voldsfascinasjon så forflytter seg inn i nettverk med en tydelig ekstremistisk overbevisning, er vi bekymret for at en radikaliseringsprosess kan gå fort.
Tidlig forebygging er avgjørende for å håndtere trusselen fra ekstreme voldelige nettsamfunn. Felles situasjonsforståelse og kjennskap til fenomenet vurderes som avgjørende for å håndtere denne utviklingen.
På den måten kan vi som samfunn plukke opp indikasjoner tidlig og iverksette tiltak før en radikaliseringsprosess har gått for langt.
Kjennskap til barns medievaner, endring i adferd, isolasjon, og selvskading er eksempler på indikasjoner samfunnet bør være obs på når det gjelder dette fenomenet.
Utviklingen rundt ekstreme voldelige nettsamfunn omtales ofte under paraplybeskrivelser som «The Com» og «nihilistic violent extremism» (NVE), og grupper som 764, Murder Maniac Cult (MKU), No Lives Matters (NLM), Order of Nine Angles (O9A), nevnes ofte i denne sammenheng.
I nettverkene finnes det elementer av voldelig nihilisme, misantropi, satanisme, sadisme, høyreekstremistiske (særlig akselerasjonsisme), elementer av andre ekstremistiske ideologier og grov, tidvis seksualisert, vold.
PST arbeider forebyggende med tematikken ved kontraterroravdelingen.
Har du en bekymring rundt voldelige ekstreme nettverk, personer som er i ferd med å radikaliseres til ekstremisme eller noe annet som berører PSTs mandat, så vil vi gjerne at du tar kontakt med oss.