Forebygging krever samarbeid på tvers av sektorer

– Politiet og PST er helt avhengig av samarbeidet særlig med helsetjenestene for å kunne forebygge de mest alvorlige hendelsene, sa Ane Mannsåker Roald, avdelingsdirektør for kontraterror i PST.

Hun åpnet årets helsefagdag forrige uke. Over 100 deltakere fra helsetjenestene, direktorater, departementer og politidistriktene var samlet.

Som i fjor sto mindreårige sentralt på programmet. Innleggene handlet blant annet om ungdomskriminalitet, ekstreme voldelige nettsamfunn og radikalisering. Utfordringer i skjæringspunktet mellom omsorg, behandling og sikkerhet var også et tema.

PST presenterte i tillegg en ny rapport om mindreårige ekstreme islamister.

Bekymret for utviklingen blant mindreårige

I PSTs saker ser vi stadig flere mindreårige i fare for å bli radikalisert gjennom ekstreme voldelige nettsamfunn, eller som påvirkes av høyreekstrem ideologi eller ekstrem islamisme. Roald trakk frem psykisk uhelse og utenforskap som sårbarhetsfaktorer.

– Som storsamfunn greier vi ikke møte denne utviklingen uten at vi samler kreftene.

Ifølge Roald er det viktig å gripe inn før radikaliseringen har utviklet seg langt.

– Det er mye lettere å snu negativ utvikling hvis vi kommer tidlig inn. Så vi er avhengig av samarbeid mellom ulike etater.

Ulike virkemidler i det forebyggende arbeidet

Helsefagdagen skal bidra til at aktørene får bedre kjennskap til hverandres roller og muligheter i det forebyggende arbeidet.

– Vår erfaring er at når vi finner sammen og samarbeider, så evner vi å hjelpe hverandre.

PST og politiet har ikke alene alle virkemidlene som trengs for å forebygge radikalisering og alvorlige voldshandlinger. Der vi forebygger og avverger alvorlige trusler, kan helsetjenestene bidra med behandling og oppfølging.

Målet er å hjelpe personer i vanskelige livssituasjoner i tide, slik at utviklingen ikke fører til vold eller terror.

Ønsker tettere dialog med helsetjenestene

Samarbeidet kan samtidig innebære vanskelige avveininger. Helsepersonell må ivareta pasientenes rett til fortrolighet, men har også plikt til å varsle når vilkårene for det er oppfylt.

Utfordringer med dagens regelverk for informasjonsdeling er påpekt i flere granskingsrapporter. Ekstremismekommisjonen har også anbefalt lovendringer som gir større adgang til å dele taushetsbelagt informasjon i arbeidet med å forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme. Slike endringer er foreløpig ikke på plass.

Roald understreker at PST har respekt for vurderingene den enkelte behandler må gjøre, og ønsker å bidra med kunnskap om radikalisering og tegn på at noen kan være i ferd med å mobilisere til handling.

– Vi trenger et tett og tillitsfullt samarbeid med helsevesenet, en løpende dialog. Vi kan hjelpe dem i vanskelige avveininger de må gjøre når de skal vurdere om de trenger å varsle PST og politiet om personer de er bekymret for.

PST har egne helsekontakter som skal ivareta dialogen med helsetjenestene.

Hun viser også til at det er mulig å kontakte PST for å drøfte bekymringer på et generelt grunnlag, uten å oppgi hvem saken gjelder.

– Det er fullt mulig å ta kontakt med oss og snakke om et tilfelle uten å nevne navn, uten å nevne hvem det gjelder.