Hopp til innhold

Ekstremisters målutvelgelse

Hvilke mål en ekstremist planlegger å rette terrorhandlingen mot, gjenspeiler den ideologiske overbevisningen vedkommende har. Idelogien er altså med på å bestemme hvilke fysiske mål og hvilke grupper i samfunnet som kan være utsatt.

Hvilket mål som velges for et terrorangrep, vil kunne påvirkes av om målet oppleves som tilgjengelig, hva slags symbolverdi det har, og om det har sikkerhetstiltak. Både høyreekstremister og ekstreme islamister foretrekker mål med få eller ingen sikringstiltak og muligheten til å ramme mange mennesker samtidig.

Minoritetsgrupper i samfunnet er ekstra utsatt for det vi kaller hatkriminalitet og politisk motivert vold.

Høyreekstremisters målutvelgelse

Fiendebildet til norske høyreekstremister er mangfoldig og omfatter personer med ikke-vestlig utseende, muslimer, jøder, ikke-vestlige innvandrere, politikere og styresmakter, skeive, venstreekstremister og tradisjonelle medier.

Ekstreme islamisters målutvelgelse

Ekstreme islamister som tilhører organisasjonen IS, betrakter alle i Vesten, unntatt sine egne sympatisører, som legitime mål. Den målgruppen de oftest rammer, er tilfeldige sivile. Også politi og forsvarspersonell er aktuelle mål for ekstreme islamister, samt institusjoner og personer som fornærmer religionen islam.

Religiøse samlingssteder er blitt mer aktualisert som mål de senere årene, både jødiske og kristne, samt israelske mål og skeive samlingssteder.

Målutvelgelse hos ekstreme aktører, og hva som gjør et spesifikt mål attraktivt å angripe, avhenger av flere faktorer. Hva som gjør noen mål mer attraktive enn andre, og hvilke tiltak som kan iverksettes for å gjøre et objekt mindre attraktivt å ramme for en trusselaktør, kan du lese mer om i rapporten om målutvelgelse hos politisk motiverte trusselaktører.