Statlige trusselaktørers mål

Norske og allierte militære kapasiteter er kontinuerlig mål for informasjonsinnhenting fra fremmede stater.

Ofte er det grunnet i et ønske om å få innsikt i NATOs militære kapasiteter.

Interessen gjelder spesielt norske nordområder på grunn av den strategisk viktige beliggenheten disse områdene har for flere land.

Målene for informasjonsinnhentingen inkluderer Forsvaret i tillegg til organisasjoner eller bedrifter som understøtter Forsvarets aktiviteter.

Fremmede staters etterretningstjenester er interessert i norske myndigheter av flere grunner.

Det er blant annet fordi Norge:

• forvalter store naturressurser
• er medlem av NATO
• har en strategisk plassering i nord
• har en internasjonal profil i menneskerettighetsarbeid og bistands-, freds- og forsoningsinitiativer

Norske myndigheters vurderinger, beslutninger og strategier innenfor mange ulike saksområder kan derfor påvirke andre staters interesser.

Dette igjen fører til at andre stater forsøker å få informasjon om norske beslutningsprosesser eller prøver å påvirke dem gjennom sine sikkerhets- og etterretningstjenester.

Norsk kritisk infrastruktur har i flere år blitt trukket frem som et prioritert etterretningsmål for fremmede stater.

Særlig Russland har vist en vedvarende interesse for å kartlegge norsk infrastruktur, blant annet med formål om å identifisere sårbarheter.

Disse sårbarhetene kan utnyttes i senere etterretnings-, påvirknings- og sabotasjeaktiviteter.

Også virksomheter som er tilknyttet norsk olje- og gassvirksomhet, er utsatt. Det er særlig fordi Norge er en sentral energileverandør for Europa.

Norske teknologimiljøer er verdensledende innenfor flere områder.

Virksomheter i Norge utvikler, produserer og selger varer og teknologi som er svært ettertraktet hos fremmede stater.

Hvilke teknologimiljøer som til enhver tid er utsatt, vil imidlertid variere.

Blant annet vil det avhenge av hvilke teknologibehov en fremmed stat har til enhver tid, i tillegg til den teknologiske utviklingen i Norge.

Over tid har PST særlig observert en interesse for teknologi med sivil og militær nytteverdi, også refert til  som flerbruksteknologi.

En rekke land bruker sine etterretnings- og sikkerhetstjenester i forsøk på å stilne personer de vurderer at utgjør en trussel mot eget regime.

Dette kalles transnasjonal undertrykkelse (TNU).

Land som Russland, Kina og Iran har demonstrert både intensjon og kapasitet til å forsøke å gjennomføre slike operasjoner mot regimekritikere eller diasporamiljøer i Norge.