Myndighetspersoner er medlemmer av kongehuset, Stortinget, regjeringen og Høyesterett samt representanter for tilsvarende organer i andre stater som oppholder seg i Norge. Myndighetspersoner har et sammensatt og ulikt trusselbilde.
Myndighetspersoner er også et utsatt mål for fremmede staters etterretningsvirksomhet.
En vedvarende utfordring for demokratiet vårt
Myndighetspersoner kan oppleve hets og trusler når kontroversielle saker og politiske motsetninger får mye oppmerksomhet.
Hets og trusler mot myndighetspersoner er en vedvarende utfordring for demokratiet vårt fordi det kan legge begrensninger på hvordan myndighetspersoner utøver sitt demokratiske virke. Enkelte kan velge å moderere standpunktene sine, avstå fra å uttale seg eller trekke seg fra verv på grunn av belastningen.
Selv om de færreste som fremsetter trusler, har en reell voldsintensjon, må vi ta høyde for at enkeltpersoner vil forsøke å gjøre alvor av truslene.
Over tid har vi sett en økning i omfanget av trusler mot norske myndighetspersoner. Antall personer som kommer med trusler, har også økt.
Hvem er de som truer myndighetspersoner?
De som truer myndighetspersoner, er ofte personlig motiverte trusselaktører. For disse aktørene er det personlige årsaker som er beveggrunnen.
Primært drives de av misnøye knyttet til egen livssituasjon eller i forbindelse med en spesifikk sak og i visse tilfeller av en fiksering på myndighetspersoner. Ofte ser vi betydelig innslag av sårbarhetsfaktorer som psykisk uhelse og rus.
Trusselbildet for utenlandske myndighetspersoner i Norge påvirkes i større grad av internasjonale forhold. Noen er mer utsatt for trusler på grunn av konflikter i hjemlandet.