Ekstremister
Ekstremister aksepterer bruk av vold for å oppnå politiske, religiøse eller ideologiske mål. Selv om en ekstremist aksepterer vold som virkemiddel for å endre samfunnet, betyr ikke det nødvendigvis at vedkommende selv tyr til vold.
I vestlige land har terror blitt utført av både terrorgrupper og enkeltstående aktører. I Norge er det kun enkeltpersoner som har utført terrorhandlinger.
De som utfører et terrorangrep på egen hånd, kan enten gjøre det på eget initiativ eller være inspirert av eller utføre angrep på oppdrag fra en ekstrem politisk, religiøs eller ideologisk organisasjon eller gruppe.
Hvem bekymrer oss mest i Norge?
I Norge er det størst bekymring for at ekstreme islamister og høyreekstremister kan utgjøre en terrortrussel. Det er disse ekstremistene vi har sett utføre terrorhandlinger i Norge i nyere tid, og vi mener det fortsatt kan komme flere forsøk på terror fra dem.
Slik vurderer vi om noen utgjør en trussel
For å avgjøre om noen utgjør en trussel, vurderer vi om trusselaktøren har både intensjon og kapasitet til å gjennomføre politisk motiverte voldshandlinger. Med intensjon menes enkelt forklart aktørens vilje, mens med kapasitet refererer vi til evne, altså i hvilken grad aktøren faktisk har verktøyene og ressursene til å realisere målene sine.
Ideologi alene er sjelden grunnen
Samtidig vet vi at de som radikaliseres og til slutt velger å utføre terrorhandlinger, ofte har et sammensatt motivasjonsgrunnlag. Det kan være opplevelser av å stå utenfor, tap av nære eller viktige relasjoner, avvisning og ulike personlige kriser som kan bidra til at en person til slutt velger å gjennomføre en alvorlig voldshandling.
I stadig større grad ser vi at ideologi ikke er den eneste driveren til at noen planlegger en terrorhandling, men at en rekke påkjenninger og en voksende frustrasjon over egen livssituasjon også har betydning. Når det gjelder radikaliseringsløpet til ekstremister, kan det også være svært krevende å avgjøre hva slags rolle ulike psykiske lidelser kan spille.
Mange ekstremister erfarer ulike former for psykisk uhelse. Temarapporten om ekstremisme og psykiske lidelser har til hensikt å gi en bedre forståelse av hvordan psykiske lidelser kan påvirke et radikaliseringsforløp, og å belyse viktigheten av samhandlingen mellom helsetjenestene, politi og PST for å forhindre alvorlige voldshandlinger.