Antistatlige ekstremister

Antistatlig ekstremisme har ikke den religiøse eller ideologiske forankringen som vi kjenner fra andre ekstremismeformer, som ekstrem islamisme og høyreekstremisme.

Når styresmaktene er fienden

Konspirasjonsteorier om «dypstaten» og ideer om at staten er illegitim, er de to mest fremtredende retningene. Denne mistilliten til styresmaktene er et felles kjennetegn for antistatlige sympatisører. Det er imidlertid voldspotensialet i antistatlige ideer som er bekymringsfullt.

I verste fall kan den opplevde fienden bli oppfattet som så farlig at det legitimerer vold og terror. Dette gjelder særlig der det fremkommer et apokalyptisk eller et dommedagsfokus i konspirasjonsteoriene.

Urolige tider og upålitelig informasjon

De antistatlige konspirasjonsteoriene er dynamiske og endrer seg i tråd med samfunnsutviklingen. Vi ser også at teoriene tilpasses nasjonale og lokale forhold. Urolige tider kan forsterke behovet for å finne enkle forklaringer i konspirasjonsteorier.

På nett deles store mengder antistatlig propaganda. I tillegg kan desinformasjonskampanjer i regi av statlige aktører også opprettholde og til dels forsterke antistatlige oppfatninger og bidra til radikalisering.