Med terror og vold som verktøy
Trusselen fra høyreekstremister i Norge kommer primært fra høyreekstremister som deltar i transnasjonale, voldsoppfordrende digitale nettverk. Enkeltpersoner i disse nettverkene kan utvikle evne og vilje til å begå terrorhandlinger.
Noen av disse nettverkene er også det vi kaller akselerasjonistiske. Man innbiller seg da at en «rasekrig» er nært forestående, så det gjelder å fremskynde en samfunnskollaps mens den «hvite rase» ennå er i flertall i Vesten, terror anses som et egnet verktøy til nettopp det.
Å identifisere og vurdere hvem som vil gå fra å konsumere og publisere voldsoppfordrende innhold til faktisk å forsøke å utføre en terrorhandling, er krevende.
Radikalisering skjer digitalt
Digitale plattformer er hovedarenaer for radikalisering og rekruttering til høyreekstremisme i Norge. Høyreekstremt innhold er lett tilgjengelig på åpne digitale plattformer. Både algoritmer på sosiale medier, og dagens brukervennlige teknologi, gjør det enkelt å konsumere, dele og lage propaganda.
Det er mange ulike årsaker til at personer oppsøker og deltar i høyreekstreme nettverk. Det kan være propagandaens visuelle og estetiske uttrykk, ulike sårbarheter eller søken etter sosiale fellesskap. Andre er ideologisk nysgjerrige, mens andre igjen er på jakt etter underholdning eller har en fascinasjon for vold.
Norske høyreekstremister henter ideer og inspirasjon fra ulike arenaer. Dette kan være fra andre ideologiske retninger, men også fra fellesskap og miljøer uten et tydelig ideologisk preg. Denne utviklingen har de siste årene gjort trusselen fra høyreekstremisme mer uforutsigbar og uoversiktlig.
Det høyreekstreme tankegodset som inspirerte til angrepet 22. juli 2011 er fortsatt en drivkraft for høyreekstremister nasjonalt og internasjonalt, og har inspirert til flere terrorangrep. Rapporten om sentrale utviklingstrekk innen høyreekstremisme i Vesten, peker på hvordan ideologi og fiendebilde har endret seg siden angrepet.