Påvirkning
Påvirkningsoperasjoner har blitt et sentralt virkemiddel for statlige trusselaktører.
Slike operasjoner brukes i forsøk på å endre beslutninger og holdninger til den fremmede statens fordel.
Påvirkningsoperasjoner kan foregå både fysisk og digitalt.
I det fysiske domenet kan vi eksempelvis trekke frem Russlands sabotasje- og forstyrrende aktivitet mot forsyningskjeder som frakter forsvarsmateriell til Ukraina. Denne aktiviteten har trolig som formål å skape uro i samfunnet og dermed påvirke beslutninger om videre forsyninger til Ukraina.
I digitale påvirkningsoperasjoner kan hensikten være å avsløre eller publisere informasjon anskaffet gjennom cyberoperasjoner. Dette gjøres for å svekke tilliten til viktige samfunnsinstitusjoner (hack-and-leak-operasjoner).
Dette er et eksempel på en mer målrettet påvirkningskampanje, men stater som Russland og Kina gjennomfører også større globale kampanjer. I slike tilfeller sprer de desinformasjon som indirekte kan ramme norske nettsamfunn.
Eksempel: Påvirkningsoperasjon
I 2023 ble Norge rammet av en påvirkningsoperasjon fra en cyberaktør med tilknytning til iransk etterretningstjeneste.
Aktøren brukte dekknavnet Anzu Team.
Cyberaktøren gjennomførte først et datainnbrudd hos et svensk firma som tilbyr tekstmeldingstjenester.
Deretter sendte aktøren ut tekstmeldinger til personer i Norge der de oppfordret unge muslimer til å hevne koranbrenninger.