PST vurderer at risikoen knyttet til finansiering er større fra Norge til utlandet enn fra utlandet til Norge. Det finnes tilfeller der midler fra Norge har gått til terrorgrupper i utlandet. Dette skjer gjennom digitale betalingstjenester, mellomledd og transaksjoner fordelt på flere tjenestetilbydere.
Beløpene er gjerne små og spredt over tid, men kan likevel være betydningsfulle for enkeltpersoner, konkrete formål eller mindre grupper.
Nasjonal risikovurdering for terrorfinansiering 2026 viser at det faktiske omfanget av terrorfinansiering i og fra Norge er begrenset. Geopolitiske forhold, teknologisk utvikling og flere muligheter for skjulte verdioverføringer, gjør at risikoen for terrorfinansiering ikke kan anses som lav.
Du kan laste ned rapporten øverst i denne artikkelen.
PST har laget en nasjonal risikovurdering for terrorfinansiering, en såkalt NRA (national risk assesment). Utarbeidelsen av NRA 2026 er et oppdrag gitt til Politidirektoratet og PST av Justisdepartementet. NRA for terrorfinansiering skal i likhet med NRA for hvitvasking utgjøre et sentralt kunnskapsgrunnlag for å skape en felles forståelse av risikobildet for terrorfinansiering i Norge.
Formålet med vurderingen er å bidra til en risikobasert tilnærming til arbeidet med å bekjempe terrorfinansiering.
Terrorfinansiering er et globalt og komplekst fenomen som bidrar til å opprettholde terrororganisasjoner, muliggjøre angrep og styrke ekstreme nettverk.
I den nasjonale risikovurderingen for terrorfinansiering 2026 vurderes den samlede risikoen som moderat. Det faktiske omfanget i og fra Norge synes begrenset, men sårbarheter, mørketall og nye muligheter for misbruk gjør at risikoen ikke kan anses som lav.
Rapporten viser at norske ekstremister generelt har begrenset kapasitet til å skaffe store midler. Finansieringen skjer ofte gjennom enkeltpersoner og egen økonomi, herunder legitime inntekter, salg av eiendeler, lån, støtte fra familie eller offentlige ytelser. Dette gjør terrorfinansiering krevende å avdekke, fordi aktiviteten kan fremstå som ordinær privatøkonomi.
Samtidig gjør utviklingen i trusselbildet arbeidet mer krevende.
Geopolitisk uro, konflikter og humanitære kriser skaper nye arenaer for innsamling og overføring av midler. Digitale plattformer, kryptoeiendeler, krypterte kommunikasjonstjenester og kunstig intelligens kan gjøre det enklere å mobilisere støttespillere, skjule betalingsstrømmer og kamuflere mottakere.
Rapporten peker særlig på kontanter, kryptoeiendeler, forhåndsbetalte kort, gull, luksusvarer, digitale plattformer og uregulerte betalingskanaler som verdier og metoder som kan misbrukes. Banker, betalingstjenester, kryptotilbydere, innsamlingsvirksomhet og profesjonelle tilretteleggere vurderes som særlig utsatt.
PST fremhever også sårbarheter knyttet til unge og mindreårige, skjult eierskap, kompliserte selskapsstrukturer, veldedige organisasjoner med lav grad av innsyn og koblinger mellom ekstremister og kriminelle miljøer.
Hovedkonklusjonen er at terrorfinansiering i Norge ikke fremstår som et omfattende problem, men at konsekvensene kan være alvorlige. Selv små beløp kan bidra til å opprettholde terrorgrupper, finansiere angrep, støtte propaganda eller styrke ekstreme miljøer. Derfor er årvåkenhet, god risikoforståelse og rapportering av mistenkelige forhold fortsatt avgjørende.