Masseødeleggelsesvåpen Rapport Publisert 27. mai 2025

Risikovurdering om finansiering av spredning av masseødeleggelsesvåpen

Rapportens hensikt er å styrke risikoforståelsen hos virksomheter som kan være eller bli utsatt for ulike trusselaktører sine forsøk på finansiering av masseødeleggelsesvåpen (MØV) eller ulovlige anskaffelser til utvikling og produksjon av MØV.

Last ned rapporten

Norske myndigheter er ansvarlige for å utarbeide risikovurdering av finansiering av masseødeleggelsesvåpen (MØV-finansiering), som et ledd i implementeringen av Financial Action Task Force (FATF) sine anbefalinger.

Dette kommer som et tillegg til eksisterende risikovurderinger innen terrorfinansiering og hvitvasking, som utgis av Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og Økokrim. Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet (JD).

Det er innhentet informasjon fra PSTs egne trusselvurderinger og relevante rapporter (PST, 2023, 2024). Informasjon fra Etterretningstjenestens (E-tjenestens) ugraderte trusselvurderinger Fokus 2023 og Fokus 2024 gir en god oversikt over det internasjonale bildet når det gjelder statlige aktørers utvikling og produksjon av MØV (E-tjenesten, 2023, 2024).

I tillegg har Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) gitt innspill på kapittelet om sårbarheter. Rapporten peker også på nasjonale og internasjonale forpliktelser norske virksomheter har knyttet til ivaretagelse av sanksjonsregelverk og eksportkontrollbestemmelser.

Sammendrag

Aktivitet i Norge knyttet til finansiering av spredning av masseødeleggelsesvåpen (MØV) vil hovedsakelig foregå på en indirekte måte gjennom kjøp av varer, tjenester og teknologi fra Norge eller ved kanalisering av midler via norsk finansiell infrastruktur.
Aktører som forsøker å omgå regelverket bruker omfattende nettverk for å skjule midlenes opphav og destinasjon. Norske aktører kan uforvarende utnyttes og involveres i sanksjonsomgåelser.
Enkelte sårbarheter for MØV-finansiering vil overlappe med sårbarheter for både hvitvasking og terrorfinansiering.
En sentral sårbarhet ved risikoen for MØV-finansiering er begrenset oppmerksomhet på og kunnskap om ulovlig anskaffelsesvirksomhet og MØV-finansiering. Norske virksomheters evne og mulighet til å identifisere midlenes opprinnelse, mottaker eller reell eier av virksomheter i tredjeland gjør de sårbare for utnyttelse til omgåelser av eksportkontrollregelverket.
Bankenes elektroniske systemer for screening av kunder og transaksjoner har sårbarheter som kan utnyttes til MØV-finansiering. Systemene fanger opp kjente entiteter, mens risikoen for MØV-finansiering ofte knyttes til entiteter som ikke er fanget opp av sanksjonsregimer. Flere systemer har også dårlig treffsikkerhet.
Det digitale domenet medfører sårbarheter på grunn av sin kompleksitet og at det i praksis ikke føres tilsyn med internasjonale aktører innen betalingsformidling og formidling av virtuelle verdier.