Hopp til innhold

Russiske etterretnings- og sikkerhetstjenester forsøker å rekruttere ukrainere i Norge

PST ser med økt bekymring på at russiske etterretnings- og sikkerhetstjenester forsøker å rekruttere ukrainere i Norge.

Download this article in English

En særskilt utfordring i tiden fremover

PST ser med økt bekymring på at russiske etterretnings- og sikkerhetstjenester forsøker å rekruttere ukrainere i Norge til å gi dem informasjon eller utføre annen ulovlig virksomhet på deres vegne.

– Med rundt 100.000 ukrainere i Norge forventer vi at dette vil bli en særskilt utfordring i tiden fremover. Det er bosatt ukrainere over hele landet og dette er derfor en relevant problemstilling for de fleste kommuner og distriktssamfunn, forteller avsnittsleder i PST, Atle Tangen.

– PST ønsker å skape en tettere dialog med det ukrainske miljøet i Norge for å øke bevisstheten og årvåkenheten knyttet til denne problemstillingen. Det vil igjen føre til at det ukrainske miljøet, og samfunnet for øvrig, kan sette inn nødvendige forebyggende tiltak, sier Tangen.

Portrett av avsnittsleder i PSt, Atle Tangen.Foto

Avsnittsleder i PST, Atle Tangen.

Målrettet aktivitet fra Russland

I årets nasjonale trusselvurdering fremhever PST at det er forventet økt aktivitet fra de russiske etterretningstjenestene i Norge i 2026. Dette skyldes blant annet at Norge har flere militære mål, i tillegg til mer alliert tilstedeværelse og øvingsaktivitet.

– Handlingsrommet til russiske etterretningstjenester i Norge har blitt redusert siden Russlands fullskalakrig mot Ukraina. Dette fører til at russiske etterretningstjenester må tilpasse metodene sine, og forsøk på å rekruttere ukrainere i Norge er et eksempel på denne tilpassingen, sier Tangen.

– Hensikten med disse rekrutteringsforsøkene er å få tak i informasjon, kartlegge ulike forhold eller utføre andre oppdrag i Norge. Informasjonen som innhentes kan bli brukt til å utføre påvirkningsoperasjoner eller forberede sabotasjeaksjoner.

Sjef PST, Beate Gangås, står foran en skjerm som viser forsiden av PSTs nasjonale trusselvurdering 2026.Foto

Sjef PST, Beate Gangås, la i februar frem PSTs nasjonale trusselvurdering for 2026.

Rekrutteringsforsøkene kan skje på flere ulike måter

– Disse rekrutteringsforsøkene skjer på flere ulike måter. Ukrainere i Norge kan bli utsatt for press eller trues til samarbeid. Det kan skje eksempelvis gjennom trusler rettet mot familie som nå befinner seg i russiskokkuperte områder, forteller Tangen.

De russiske etterretnings- og sikkerhetstjenestene kan også forsøke å rekruttere ved å tilby ulike former for belønning, slik at rekrutteringen skjer frivillig. En slik situasjon kan fort endre seg ved at det som starter med belønning beveger seg over til bruk av press og trusler. De russiske tjenestene kan også opptre på en fordekt måte slik at ukrainere som rekrutteres ikke nødvendigvis forstår hva de blir involvert i eller hvem de utfører oppdrag for.

Rekrutteringsforsøkene skjer både gjennom digitale og fysiske kanaler.
Atle Tangen Avsnittsleder i PST

– Rekrutteringsforsøkene skjer både gjennom digitale og fysiske kanaler. Personer med ukrainsk bakgrunn kan bli kartlagt av russiske etterretningstjenester. De skaffer seg oversikt over hvor personene kommer fra i Ukraina, familieforhold, kontakter i hjemlandet, yrkesbakgrunn fra Ukraina, tidligere kontakt med russiske myndigheter, i tillegg til hva personene nå gjør i Norge, sier Tangen.

– Innledende kontakt er vanligvis vennlig, men etter hvert kan den gå over i en annen tone og det kan fremsettes krav. Ukrainerne kan for eksempel bli bedt om å skaffe til veie ulike opplysninger. Det kan være opplysninger knyttet til deres arbeidsplass, sosiale omgangskrets eller andre forhold.

Nylig eksempel på rekruttering

PST er kjent med flere tilfeller der rekrutteringsforsøk har blitt utført mot ukrainere i Norge.

– Eksempelvis fant et slikt forsøk på rekruttering nylig sted i Sør-Norge. I dette tilfellet var en person med ukrainsk bakgrunn allerede kartlagt av russiske etterretningstjenester. De hadde kunnskap om personens bakgrunn fra Ukraina, familieforhold og vedkommende sitt nåværende liv i Norge, forteller Tangen.

Tilnærmelsene var i første omgang vennlige og fremstod nærmest som tilfeldige. Etter hvert ble dialogen mer regelmessig og det ble ytret ønske om at det skulle utføres konkrete oppgaver knyttet til blant annet norske forsvars- og beredskapsmessige forhold. Det ble ikke fremsatt trusler, men utøvd press.

– Dette rekrutteringsforsøket illustrerer alvorligheten og realiteten av truslene vi står ovenfor, sier Tangen.

Hva gjør PST?

PST jobber aktivt med slike trusler og vi setter inn nødvendige tiltak for å etterforske, motvirke og forebygge denne type aktivitet.

Informasjon til personer som opplever å bli kontaktet av russiske etterretningstjenester i Norge

Del artikkel på LinkedIn