Hopp til innhold
Togskinner avbildet ovenfra i rask hastighet

Sabotasjetrusselen i Norge er skjerpet

Som følge av en alvorlig utvikling i 2026 er sabotasjetrusselen i Norge nå skjerpet.

PST har de siste årene sett flere eksempler på gjennomføring av sabotasje i Europa. Det var en nedgang i antall hendelser i 2025, men i 2026 peker pilen igjen oppover. Dette gjelder både gjennomførte sabotasjeaksjoner, avvergede planer og forsøk på sabotasje.

– I 2026 har det vært en alvorlig utvikling i sabotasjetrusselen. Vi mener det er god grunn til å forvente at russisk etterretning vil gjennomføre sabotasje i Norge det kommende året, sier Inger Haugland, avdelingsdirektør ved PSTs avdeling for statlige trusselaktører.

Ved sabotasjeoperasjoner brukes det ulike metoder, som skadeverk, sprengstoff og droner. Et nylig eksempel er fra august 2026, hvor det ble oppdaget en drone på bakken i nærheten av ukrainske transportfly ved Leipzig/Halle lufthavn i Tyskland. Dronen var modifisert slik at den fraktet sprengstoff. Tyske myndigheter har offentlig pekt på at Russland kan å stå bak.

– I tillegg har flere sabotasjeoperasjoner blitt gjennomført ved bruk av ildspåsettelse. Dette krever lite forberedelser, men kan føre til store skader, sier Haugland.

Majoriteten av operasjonene i Europa har blitt gjennomført av stedfortredere. Personer som rekrutteres som stedfortredere kan være både vitende eller uvitende om at en statlig aktør står bak.

Mål i Norge

De mest sannsynlige målene i Norge er forsvarsindustrien og forsvarsrelaterte virksomheter, og selskaper som leverer tjenester til disse. Dette kan for eksempel være aktører involvert i logistikkoperasjoner. Også kritisk infrastruktur kan rammes, for eksempel objekter innen energisektoren.

– PST har ikke avdekket forsøk på sabotasjeoperasjoner mot norske mål. PST er imidlertid kjent med at aktører tilknyttet russisk etterretning har kartlagt infrastruktur og mål i Norge. Derfor er det viktig å følge med på og aktivt jobbe mot spionasje som kan være forberedelser til sabotasjehandlinger, sier Haugland.

Den sikkerhetspolitiske situasjonen bidrar til økt risikovilje hos russiske etterretningstjenester.

– Russiske trusselaktører er tilpasningsdyktige og opportunistiske. De utnytter både sårbarheter og mulighetsrom i det norske samfunnet for å styrke Russlands strategiske målsettinger. Vestens sanksjoner og tiltak har redusert handlingsrommet til russisk etterretning, men vi forventer at de tilpasser seg og tar i bruk nye og kreative metoder.

PST ønsker tips

For å kunne forebygge og redusere konsekvensene ved en sabotasjehandling skal PST sette myndigheter og andre samfunnsaktører i stand til å identifisere trusler og beskytte sine verdier.

– Slik sikkerhetssituasjonen utvikler seg, er det viktig at PST formidler trusselvurderinger slik at befolkningen og virksomheter kan iverksette nødvendige tiltak, sier Haugland.

Norske virksomheter kjenner sitt normalbilde best. Dersom noe fraviker fra normalbildet ønsker PST å bli tipset.

– Tips fra publikum er viktig i arbeidet med å avverge og forebygge trusler mot Norge. Vi ønsker heller å bli kontaktet en gang for mye enn en gang for lite, sier Haugland.

– Sabotasje har også som formål å spre uro og frykt. Derfor er det viktig å tipse politiet eller PST slik at vi finner ut hva som faktisk har skjedd.

Ved akutte hendelser skal politiet kontaktes på 112.

Du kan laste ned trusselvurderingen øverst i saken eller her.