Trusler

10. OKT 2017 PST Tema

PSTs primære ansvar er å forebygge og etterforske lovbrudd som kan true nasjonens sikkerhet. Våre hovedoppgaver er å avdekke spionasje, forebygge terror, hindre spredning av masseødeleggelsesvåpen og forhindre trusler mot myndighetspersoner. Hva de ulike truslene innebærer og konsekvensene av at dette eventuelt får skje, kan du lære mer om her.

Terrorisme

Illustrasjon

En av PSTs hovedoppgaver er å forebygge terror. Det innebærer både å forhindre at det planlegges og utføres terrorhandlinger i Norge, og å forhindre at Norge blir brukt som utgangspunkt for planlegging eller utførelse av terrorhandlinger andre steder i verden.

Terrorvirksomhet er alvorlig kriminalitet, som ofte har forgreninger på tvers av landegrenser. Terrorhandlinger rammer i stor grad det sivile samfunnet, og virkningen av terrorhandlinger går lenger enn tap av menneskeliv og materielle skader, gjennom den frykt og utrygghet som skapes.

Det foreligger ingen allment akseptert definisjon av terrorisme i verden i dag. Likevel vil det være nødvendig å trekke opp noen grenser for hva slags virksomhet som skal regnes som terrorisme. I sikkerhetsloven defineres terrorhandlinger som: "ulovlig bruk av, eller trussel om bruk av, makt eller vold mot personer og eiendom, i et forsøk på å legge press på landets myndigheter eller befolkning eller samfunnet for øvrig for å oppnå politiske, religiøse eller ideologiske mål."

Gjennom de ti siste årene har vi sett en utvikling i måten politisk motivert vold utføres på gjennom ulike terroraksjoner. 11. september 2001 i USA, Madrid 2004 og London 2005 er eksempler på store, spektakulære aksjoner. De siste årene er flere mindre aksjoner blir forsøkt gjennomført og utført.

En aktuell måte å gjennomføre terrorhandlinger på er gjennom soloterrorisme. Her handler enkeltpersoner på egen hånd. Personer som utfører slike aksjoner, kan være inspirert av ulike ideologiske retninger, herunder høyreekstremisme, antiislamisme eller islamistisk holdninger. Eksempler på slike hendelser i senere tid er Stockholm og København i 2010, der bare gjerningsmennene selv ble rammet, og terroraksjonen i Oslo og på Utøya 22. juli 2011 der 77 mennesker ble drept.

Les mer om definisjoner i lovverket under regelverk.

Spionasje

Illustrasjon

Etterretningsaktiviteten er ikke redusert etter den kalde krigen. Etterretningstjenester verden over har større ressurser og bedre metoder enn noen gang. I tillegg er dagens sikkerhetspolitiske situasjon preget av økonomisk usikkerhet, knappe ressurser, økt migrasjon og internasjonale konflikter. Dette skaper et voksende marked for informasjon som kan skaffes gjennom etterretning.

Etterretningsaktiviteten har for eksempel til hensikt å skaffe innsikt i nasjonale forhandlingsstrategier og sensitive norske økonomiske og sikkerhetspolitiske spørsmål. Andre eksempler er vår nasjonale beredskap, og ikke minst Norges internasjonale samarbeid med andre stater og organisasjoner.

Informasjonen etterretningsorganisasjonene henter inn, kan svekke Stortingets og regjeringens handlefrihet og vår nasjonale sikkerhet. Informasjon om Norges forhold til andre land kan brukes både mot oss og mot landene vi samarbeider med.

Mål for etterretningsforsøkene er departementer, offentlige virksomheter, institusjoner og bedrifter som har informasjon om for eksempel politiske, økonomiske og militære forhold. Informasjon som det er viktig for Norge å skjerme, er ikke alltid hemmeligstemplet. Det er derfor viktig å stille seg spørsmål om hva som er sensitiv informasjon som bør skjermes, og hva som kan være åpent tilgjengelig.

Metodene etterretningsorganisasjonene bruker er mange: de infiltrerer, rekrutterer, avlytter og de kan begå tyveri. De senere årene har mange etterretningsorganisasjoner vært svært aktive i å bruke Internett for å hente ut informasjon fra datasystemer.

Enkelte stater støtter næringslivet sitt gjennom statlig etterretningsvirksomhet. En slik virksomhet kan få betydelige følger for norske selskapers og bedrifters konkurranseevne.

Noen stater driver også med flyktningespionasje i Norge. De overvåker sine tidligere borgere i Norge og utøver press mot dem og familien deres i hjemlandet. Målet med denne virksomheten er å nøytralisere eller redusere den politiske opposisjonen i hjemlandet. En slik virksomhet er et overgrep mot både enkeltpersoners grunnleggende rettigheter og mot det norske demokratiet.

Myndighetspersoner

Illustrasjon

I Norge har vi ikke hatt fysiske angrep mot myndighetspersoner som har ført til alvorlig skade. I andre europeiske land har derimot slike angrep blitt utført, dels av ulike grupperinger og dels av enkeltpersoner, med langt alvorligere utfall.

I et demokrati skal ikke den enkelte myndighetspersons arbeid påvirkes av en personlig frykt for å bli utsatt for voldelige handlinger. Derfor har vi i Norge særlige lover og ulike tiltak som skal beskytte våre myndighetspersoner mot angrep og trusler. Angrep mot norske myndighetspersoner, herunder medlemmer av kongehuset og regjeringen samt stortingsrepresentantene, er å anse som angrep mot vårt demokrati.

Flere norske myndighetspersoner utsettes likevel for uønsket oppmerksomhet og ubehagelige kontaktforsøk. Enkelte av henvendelsene er skremmende, ved at det trues med å påføre myndighetspersonen fysisk skade. I slike tilfeller må PST vurdere risikoen for at trusselen kan bli realisert og om det eventuelt skal iverksettes sikkerhetstiltak.

Ikke-spredning

Illustrasjon

Våpen som har kjernefysiske, biologiske eller kjemiske stridsmidler som last, kombinert med et effektivt leveringsmiddel, har fellesbetegnelsen masseødeleggelsesvåpen og kjennetegnes ved stort skadeomfang, massedød og store materielle skader. Masseødeleggelsesvåpen utgjør derfor en av de største potensielle truslene mot internasjonal stabilitet og sikkerhet.

Norge har ikke masseødeleggelsesvåpen, og vi har heller ikke noen umiddelbar trussel fra slike våpen mot oss. Vi har imidlertid meget avansert teknologi som kan inngå som viktige deler i utviklingen av masseødeleggelsesvåpen.

Det finnes aktører som er interessert i å få tak i eller selv produsere masseødeleggelsesvåpen og leveringsmidler for disse. Vi vet at aktører som forsøker å få tak i varer, teknologi og kunnskap fra norske virksomheter, gjør dette på en fordekt måte.

Utfordringene med å hindre spredning av konvensjonelle våpen og masseødeleggelsesvåpen blir stadig større. Teknologi og varer til bygging av våpen og leveringsmidler er lettere tilgjengelig, og det er derfor svært viktig å fortsette innsatsen i arbeidet med å hindre spredning.

Vis alle