Trenger ikke være supermenneske

Da Kristin deltok på en arbeidslivsdag, kom hun i prat med en kvinnelig livvakt som stod på stand.

– Hun snakket så varmt om livvakttjenesten, og det sådde et frø hos meg.

Det gikk noe tid og hun fikk seg andre erfaringer i mellomtiden. Da det var åpent for å søke på utdanningen igjen, grep hun sjansen. Så kom hun videre til opptaksprøvene ved Politihøgskolen.

– Jeg tenkte at de andre var hundre ganger bedre enn meg. Etter flere år i tjeneste ved Rytterkorpset følte jeg at jeg ikke var like god som en med for eksempel med 10 års erfaring fra Beredskapstroppen. Det er kanskje litt typisk å tenke at man ikke er god nok som jente.

Etter opptaket satt hun med en helt annen følelse.

– Det var mye læring i det, og man skulle vise at man hadde tilegnet seg kunnskap underveis i opptaket. Det ga en boost, og jeg tenkte at dette har jeg lyst til å bli skikkelig god på.

I dag jobber Kristin i Den kongelige politieskorte (DKP), som har ansvaret for sikkerheten til Kongen og den øvrige kongefamilien. DKP er en egen seksjon i avdeling for Beskyttelse av myndighetspersoner (BMP) i PST.

Verdens beste jobb

For Kristin er det ingen tvil om at hun valgte riktig karrierevei.

– Jeg vil si det er verdens beste jobb. Noe av det beste med å være livvakt er at du får brukt deg selv i mange ulike situasjoner, samtidig som du må være skjerpa, gitt oppdragets alvorlighet. I tillegg får du et bredere inntrykk av Norge, siden Kongefamilien er tilstede ved mye av det som rører seg i landet vårt. Man er på arenaer man vanligvis ikke deltar i og får innsikt i mye.

Arbeidsdagene varierer fra private og offisielle oppdrag i Norge og utlandet, til roligere dager, når personene som beskyttes oppholder seg hjemme.

– Arbeidshverdagen er utrolig variert. Ingen dager er like og man har aldri en kjedelig dag på jobb, forteller Kristin om det hun beskriver som et godt arbeidsmiljø.

Livvaktyrket mener hun er en jobb der sosial intelligens er like viktig som operative ferdigheter.

– Det er ekstremutgaven av fingerspissfølelse på sosial intelligens. Man skal kunne gå inn i alle typer settinger og miljøer, forholde seg til de vi passer på og til samarbeidspartnere. Vi er med dem i alle livssituasjoner, så du skal være god på å gli inn.

Handler ikke om å være best på én ting

En av de største misforståelsene rundt yrket mener Kristin er at man må være en «superman» eller «superwoman».

– Kanskje spesielt jenter føler på det. Det har vært et mannsdominert yrke i mange år, hvor man som jente kan føle seg som en underdog. Men vi er ute etter en solid faglig ballast, samtidig som det er personlige egenskaper som til syvende og sist er viktig i denne jobben, sier Kristin.

Utdanning av innsatspersonell til livvakttjeneste er en videreutdanning som gjennomføres i et tett samarbeid mellom Politihøgskolen og PST. Christian leder utdanningen fra PSTs side. Han har jobbet i tjenesten i nærmere tjue år, vært livvakt i femten av dem og er fortsatt operativ.

Christian understreker at livvaktyrket stiller høye krav, men at det ikke handler om å være best på én ting.

– I arbeidet med å finne rett kandidat, tester og evaluerer vi operative egenskaper, sosiale egenskaper, samhandling i team, ferdigheter og kunnskaper for å nevne noe, forteller han.

– Men som Kristin sier, det er ikke noe supermenneske vi ser etter.

Opptak og seleksjon

Ved Politihøgskolen er Gisle ansvarlig for videreutdanningen. Han understreker at seleksjonen bygger på de samme prinsippene.

– Det er egenskapene og hvordan man løser utfordringene man står overfor som er viktig og interessant å se på. Målet er å sikre at vi rekrutterer fra hele bredden av kvalifiserte kandidater.

For å søke må du blant annet ha bachelorgrad i politiutdanning, minst tre års relevant operativ erfaring, bestått helseundersøkelse og fysisk egentest.

– Prosessen er delt inn i opptak, seleksjon og fagperiode. Opptak og seleksjon er delene der man leter etter kvalifiserte søkere som har det som skal til for å komme seg gjennom fagperioden, som er selve utdanningen, sier Gisle.

Slik kan du forberede deg

Gisle møter mange søkere gjennom opptaksprosessen. Han mener det beste man kan gjøre for å forberede seg er å begynne tidlig.

– Sett deg inn i hva som kreves mentalt, fysisk og på hva tjenesten innebærer.

Kristin forteller at hun brukte tiden før opptaket på å komme i god fysisk form. Ellers handlet forberedelsene mest om å møte opp og stole på seg selv og egne ferdigheter. Hun mener det også er viktig å tenke gjennom motivasjonen før man søker.

– Kurset er krevende. Man får testet sin egen motivasjon og kjent etter om dette er noe man vil. I andre enden kommer du til en jobb som er fantastisk kjekk å være i. Det er en grunn til at det er veldig få som slutter.

Christian mener det viktigste er å møte opptaket med et åpent sinn.

– Ikke forvent hva du skal bli testet i, og ikke prøv å forutse hva vi er ute etter. Gjør ditt beste og vær den du er. Å tenke at du ikke er god nok, det er ikke opp til deg å avgjøre. Det er det andre som gjør for deg.

Han understreker også at det er mange som ikke kommer gjennom på første forsøk.

– For mange er det bra at de ikke kommer gjennom første gangen. De vokser på det og finner ut mer rundt det. Da kommer de tilbake som enda sterkere kandidater. Ikke tenk at du har mislyktes selv om du ikke kom gjennom.

Trioen har en siste oppfordring til de som fortsatt nøler med å søke seg inn til utdanningen:

– Hvis du er i tvil, så er du ikke i tvil. Hopp på, tør å prøve!