Hopp til innhold

Trusler langs kysten

Norges kyst og havområder er av strategisk interesse for fremmede stater. De kan ta i bruk ulike metoder for å samle inn informasjon.

Foto: Lise Åserud / NTB

Å forebygge og avdekke etterretningsaktivitet mot maritim sektor er et prioritert arbeidsområde for PST, og en trussel som har blitt fremhevet over flere år.

Norges kyst er av strategisk betydning for statlige trusselaktører. Den lange kystlinjen, nærheten til nordområdene og Arktis, viktige maritime ferdselsårer og ressurser, gjør det til et vedvarende etterretningsmål.

Fremmede stater vil derfor bruke flere metoder for å innhente informasjon om Norges kystlinje og havområder.

Maritim fordekt etterretningsaktivitet

Russiske etterretningstjenester har i mange år fulgt nøye med på norske og alliertes militære aktiviteter og kapasiteter i Norge.

De har et vedvarende ønske om å samle inn informasjon om infrastruktur, teknologi og aktivitet langs norskekysten. På denne måten kan de kartlegge og identifisere sårbarheter.

For å skjule etterretningsaktiviteten, benytter aktører seg blant annet av sivile fartøy. Dette er aktivitet som kalles maritim fordekt etterretningsaktivitet (MFEA).

Maritim fordekt etterretningsaktivitet kan foregå på flere måter. Statlige aktører kan for eksempel benytte et forskningsfartøy som dekke for å kartlegge kritisk infrastruktur langs kysten og på havbunnen. En fiskebåt kan også frakte etterretningspersonell, som utgir seg for å være fiskere, til norske havner.

Ikke bare et innhentingsmål

I tillegg til å drive med kartlegging og informasjonsinnhenting, kan sivile fartøy også bli brukt til andre formål. De kan blant annet forberede sabotasjeaksjoner, og eventuelt bidra til å gjennomføre disse.

Skip og fartøy kan også iscenesette scenarier til havs med mål om å teste Norges beredskap og krisehåndtering. Informasjonen de samler inn om vår respons kan senere bli utnyttet i etterretnings-, påvirknings- og sabotasjeaktivitet.

En annen dimensjon av trusselen er tredjelandsfartøy som får tilgang til norske havner. Skip registrert i andre land kan benyttes til å smugle varer som er underlagt sanksjoner eller eksportkontroll.

Restriksjoner i norske havner

For å begrense Russlands mulighet til å drive etterretning på denne måten, er russiske fartøy underlagt omfattende restriksjoner i Norge.

Blant annet har de ikke tilgang til havner på norsk fastland. Unntaket er havnene i Kirkenes, Båtsfjord og Tromsø, men også tilgangene til disse er strengt begrenset.

Kirkenes og omegn sett fra luften. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

PSTs mål er å begrense statlige aktørers mulighet til å bedrive etterretningsaktivitet i Norge. Samtidig ser vi at når handlingsrommet begrenses, vil statlige aktører forsøke å finne nye måter for å nå sine etterretningsmål og dekke sine informasjonsbehov.

En måte for Russland å omgå disse restriksjonene på, er å benytte seg av russisk mannskap om bord på sivile fartøy registrert i et tredjeland. PST vurderer at dette utgjør en trussel innen maritim fordekt etterretningsaktivitet.

Strategiske oppkjøp og investeringer langs kysten

Statlige aktører kan også ta i bruk sikkerhetstruende økonomiske virkemidler for å skaffe informasjon om – og nærhet til – norskekysten. Det kan blant annet involvere oppkjøp av eiendom i nærheten av skjermingsverdig infrastruktur, eller investeringer i bygg, havner og lignende.

Kinesiske aktører har, i likhet med Russland, interesser langs kysten. Blant annet ble det i 2024 kjent at en kinesisk aktør hadde vist interesse for å utvikle Kirkenes havn og etablere den som et transportknutepunkt i Arktis.

Samtidig har PST pekt på den økende etterretningstrusselen fra Kina, og landets ønske om kontroll over for forsyningskjeder og posisjonering i Arktis.

Konkrete indikatorer

Etterretningsaktivitet skjer over hele landet, og tips fra befolkningen er viktig i arbeidet med å avverge og forebygge trusler mot Norge.

Virksomheter og privatpersoner bes være årvåkne om overnevnte handlingsmåter fra statlige aktører.

‒ Vi skal både avdekke og motvirke MFEA. Da er vi helt avhengig av å spille på lag med andre som har øyne og øre til havs som ikke vi har. Vi jobber derfor med å lage indikatorer på hva man skal være årvåken for og hva vi trenger informasjon om. Det er en rekke ulike ting vi ønsker tips om, forteller Inger Haugland, avdelingsdirektør for statlige trusselaktører i PST.

Hun viser til konkrete indikatorer:

‒ Eksempler er avvikende seilingsmøter, unormalt utstyr om bord på fartøy, atypisk aktivitet knyttet til skip, avvik knyttet til mannskapslister, fartøy i nærheten av egen eller alliert militær aktivitet og øvelser.

Dersom noe fraviker fra normalbildet ønsker PST å bli tipset. Vi ønsker heller å bli kontaktet en gang for mye enn en gang for lite. Terskelen for å ta kontakt er lav.