I april 2017 oppjusterte vi vurderingen av hvorvidt en terroraksjon kan bli forsøkt gjennomført fra mulig til sannsynlig. Grunnet endringer i trusselbildet den senere tid, vurderes det imidlertid per november 2017 igjen som mulig at et terrorangrep vil bli forsøkt gjennomført i Norge.
Usikkerheten i saken som involverte den 17 år gamle gutten med sprenglegeme er i stor grad avklart gjennom den påfølgende etterforskningen. PST har ingen indikasjoner på at det var andre medvirkende til hendelsen.
Etterforskningen har ikke avdekket at gjerningspersonen hadde forbindelse til terrorangrepet i Stockholm, men at han var inspirert av angrepet. Videre ser vi en lavere grad av organisert radikalisering til ekstrem islamisme. I tillegg er det få fremmedkrigere som reiser ut av landet, og få som har returnert i senere tid.
Samtidig er terrortrusselen mot mange vestlige land fortsatt alvorlig, og trusselen er grenseoverskridende. ISIL har tidligere utnyttet flyktningeruter til å få innplassert operatører i Europa. Dette vil være en vedvarende utfordring for alle land i Europa, uavhengig av den konkrete trusselen som enkeltland utsettes for.
Norge er en del av fiendebildet til internasjonale terrorgrupper, selv om vi ikke har noen sentral posisjon sammenlignet med flere andre land. I Norge finnes det ekstreme islamister som kan følge oppfordringene til internasjonale terrorgrupper om å begå voldshandlinger der man befinner seg.
Vi må fortsatt regne med forsøk på terror her til lands.
En eventuell terroraksjon i Norge vil sannsynligvis være av samme type som man har sett ellers i Europa. Dette betyr at metoder som bruk av kniv og kjøretøy mot mål med få sikringstiltak og mange sivile er aktuelle også her.
Angrep med relativt enkle virkemidler mot lett tilgjengelige mål preges ofte av kort forberedelsestid og dertil begrensede muligheter for å forebygge eller avverge i forkant, samt at gjerningspersonene har hatt martyrintensjon. Responstid og -evne er avgjørende for å begrense skadeomfanget av slike angrep.