Hopp til innhold

Dagens trusselbilde er sammensatt og uforutsigbart

Trusselbildet i Norge for 2026 er alvorlig, uforutsigbart og mer komplekst enn tidligere.

Artikkelen ble sist oppdatert onsdag 13. mai 2026.

Trusselbildet i Norge er blant annet preget av en betydelig etterretningstrussel fra statlige aktører som Russland og Kina.

Et eksempel som fremheves i årets nasjonale trusselvurdering er at PST forventer økt aktivitet fra de russiske etterretningstjenestene i Norge i 2026. Dette skyldes blant annet at Norge har flere militære mål, i tillegg til mer alliert tilstedeværelse og øvingsaktivitet.

Handlingsrommet til russiske etterretningstjenester i Norge har blitt redusert siden Russlands fullskalakrig mot Ukraina. Dette fører til at russiske etterretningstjenester må tilpasse metodene sine.

Forsøk på å rekruttere ukrainere i Norge er et eksempel på denne tilpassingen.

Les mer om hvordan russiske etterretnings- og sikkerhetstjenester forsøker å rekruttere ukrainere i Norge.

Statlige aktører søker å undergrave vår motstandsdyktighet gjennom etterretningsoperasjoner og sammensatt virkemiddelbruk.

Samtidig ser vi at statlige aktører er villige til å benytte proxyaktører for å oppnå sine mål.

Dette kan eksempelvis handle om bruk av proxyaktører for å gjennomføre terrorhandlinger i Norge. Slik kan det bli mer krevende å avdekke potensielle terrorhandlinger i tide. Proxyaktører kan også brukes til å gjennomføre forstyrrende aktivitet eller sabotasje.

Russland, Kina og Iran

De overordnede interessene og aktivitetene til statlige aktører i Norge vil vedvare i 2026.

Russland, Kina og Iran vil gjennomføre operasjoner i Norge det kommende året. De bruker flere og varierte metoder, som cyberoperasjoner, påvirkning og rekruttering av menneskelige kilder. Det kompliserer trusselbildet.

Den største trusselen kommer fra ekstreme islamister og høyreekstremister

Innen ekstremismefeltet kommer den største trusselen fra ekstreme islamister og høyreekstremister.

Samtidig er graden av ideologisk tilhørighet varierende. For enkelte starter en radikaliseringsprosess med voldsfascinasjon fremfor en ekstrem ideologisk overbevisning.

Radikalisering skjer for det meste over digitale plattformer, hvor mindreårige og unge voksne fremstår å være ekstra utsatt for påvirkning fra ekstremt tankegods.
Tiden vi lever i krever at vi som samfunn bygger robusthet i møte med en omskiftelig og usikker verden.

Vi må være årvåkne, slik at vi i fellesskap kan håndtere de truslene vi står ovenfor.

Del artikkel på LinkedIn